Bolig: Strenge låneregler - Hinsides eller logisk?
De siste månedene har det gått jevnt i media om galopperende boligpriser. Som en følge av denne økningen slår finanstilsynets krav om 15% egenkapital inn som en belastning. Debatten om boligpriser har vist at først og fremst er det mange som kan lite om årsak, virkning og sist men ikke minst sunn fornuft.
Først ut er rådgivere, politikere, selverklærte eksperter og andre som kritiserer ordninger. Akkurat mekanismen rundt dette med BSU, markedsandeler osv. er fortsatt litt uklart men DNB som Rema 1000 blir ikke rike på å gi bort noe gratis. Så når ekspertene kritiserer regjeringa for at 150.000 (som er maks på BSU) ikke holder til egenkapital på en leilighet i Oslo blir det noe som skrurrer. Ærlig talt; Har man kapital nok til å spare mer enn 150.000 på BSU så er det noe som heter plasseringskonto og høyrentekonto. Disse 2 alternativene har ikke like god rente, men spar oss for tullpraten da "tapet" ikke er større enn slike mennesker kan bære. Rådgivere har fått for liten opplæring i loven, noe undertegnede har erfart. Finanstilsynet har vært ute opptil flere ganger for å presisere hva det egentlig går i. Alt lån er lån, tilleggs sikkerhet er ikke nok. Ærlig talt, betjening av lånet er fortsatt fritt vilt, enn så lenge du kan hoste opp 15% egenkapital. Når sjefen for husbanken først lot seg lure til å si at de over med over 400.000 i inntekt ikke var per definisjon vanskeligstilte så har denne delen av befolkningen blitt "låst ute". I regelverket for startlån er det ingen slik grense. Husbanken og kommunene har faktisk lånt ut så mye at ekstra bevillinger må til.
Utgangspunktet for de nye reglene anno 1. desember 2011 var å bremse aktiviteten i boligmarkedet, lånegraden har steget over all forventning og fortsetter trolig med litt senket tempo (senket / økt). Det underliggende problemet er likevel ikke slik vi får antydet fra media, egenkapital er bare en dråpe. Å betjene lånet er det ingen faste retningslinjer på, det er opp til hver enkelt bank å "vurdere" kundene. Det sies at man har en kjerneregel på 3.5 ganger inntekten, men i sist møte med banken gjorde de et klart nummer av at dette var noe som kunne tilpasses. Usikre inntekter er ikke sikre, gitt at bonus ett år ikke nødvendigvis blir noe av året etterpå. Overtid kommer og går, det er de færreste i arbeidslivet som har mulighet å jobbe som mye som de vil. Skulle "krakket" en dag komme vil overtid være første mann/kvinne ut døra. Å leie ut egen bolig, altså deler av den, er også ifølge bankene beregnet som inntekt. Gitt egenkapital kan lånemengden klassifiseres i 3 grupper:
1) Grønn: Alt ok, du låner under det som er greit.
2) Oransje: Dette ser dårlig ut, banken råder deg til å tenke deg om men vil alikevel si ja. Går det galt her, er det ditt ansvar.
3) Rød: Går det galt i fremtiden så kan banken bli ansvarlig, så her sier de nei
Siden renten er spådd rekordlav i mange år fremover er det en gyldig tanke å tenke at bankene ligger litt vel mye gruppe nummer 2. Et rentehopp på 5% er usannsynlig og vektlegges heller ikke. Gitt overtid, utleie, bonuser m.m. går alt greit. Og, i de fleste tilfeller er det trolig ikke det store problemet. Derimot, uten å ha lest en eneste artikkel på det (Hva er det media venter på?), så benytter noen seg av avdragsfrihet. En kan undres om hvorfor det tilbys 10 års avdragsfrihet. Med dagens renter, sikre "retningslinjer" og godt marked så er det bekymringsverdig at såpass mange unge som eier sin egen bolig har skjør økonomi.
Tenk at man kjøper en bolig til 2.000.000 og må selge den med et tap på 10%, noe som ikke er utenkelig den dagen nedturen kommer. Har man benyttet seg av avdragsfrihet så skal banken ha tilbake hele sitt lånebeløp på 1.700.000. Så, 1.8 - 1.7 gir 0.1 eller 100.000 i resterende egenkapital. Så langt så bra/dårlig. Det er ved det neste steget de fleste faller av logikken. Du spyttet inn egenkapital på 300.000 og endte opp med 100.000, et tap på 66% selv om nedgangen bare var 10%. Nå er dette riktignok en krisemaksimering, men at folk er villige til å låne over evne når de har problemer med å se en dypere sammenheng er skremmende. Og lurer du på om det finnes slike der ute? Svaret er et soleklart ja!
Hva om media, eksperter, rådgivere, foreldre og samfunnet forøvrig kunne stå sammen om et veldig enkelt konsept: Om du ikke kjøper idag, betyr ikke det automatisk at du ikke får kjøpt til neste år. Og sist men ikke minst, unge i begynnelsen av 20åra som klager over stramt boligmarked har ingen grunn til å syte!
Først ut er rådgivere, politikere, selverklærte eksperter og andre som kritiserer ordninger. Akkurat mekanismen rundt dette med BSU, markedsandeler osv. er fortsatt litt uklart men DNB som Rema 1000 blir ikke rike på å gi bort noe gratis. Så når ekspertene kritiserer regjeringa for at 150.000 (som er maks på BSU) ikke holder til egenkapital på en leilighet i Oslo blir det noe som skrurrer. Ærlig talt; Har man kapital nok til å spare mer enn 150.000 på BSU så er det noe som heter plasseringskonto og høyrentekonto. Disse 2 alternativene har ikke like god rente, men spar oss for tullpraten da "tapet" ikke er større enn slike mennesker kan bære. Rådgivere har fått for liten opplæring i loven, noe undertegnede har erfart. Finanstilsynet har vært ute opptil flere ganger for å presisere hva det egentlig går i. Alt lån er lån, tilleggs sikkerhet er ikke nok. Ærlig talt, betjening av lånet er fortsatt fritt vilt, enn så lenge du kan hoste opp 15% egenkapital. Når sjefen for husbanken først lot seg lure til å si at de over med over 400.000 i inntekt ikke var per definisjon vanskeligstilte så har denne delen av befolkningen blitt "låst ute". I regelverket for startlån er det ingen slik grense. Husbanken og kommunene har faktisk lånt ut så mye at ekstra bevillinger må til.
Utgangspunktet for de nye reglene anno 1. desember 2011 var å bremse aktiviteten i boligmarkedet, lånegraden har steget over all forventning og fortsetter trolig med litt senket tempo (senket / økt). Det underliggende problemet er likevel ikke slik vi får antydet fra media, egenkapital er bare en dråpe. Å betjene lånet er det ingen faste retningslinjer på, det er opp til hver enkelt bank å "vurdere" kundene. Det sies at man har en kjerneregel på 3.5 ganger inntekten, men i sist møte med banken gjorde de et klart nummer av at dette var noe som kunne tilpasses. Usikre inntekter er ikke sikre, gitt at bonus ett år ikke nødvendigvis blir noe av året etterpå. Overtid kommer og går, det er de færreste i arbeidslivet som har mulighet å jobbe som mye som de vil. Skulle "krakket" en dag komme vil overtid være første mann/kvinne ut døra. Å leie ut egen bolig, altså deler av den, er også ifølge bankene beregnet som inntekt. Gitt egenkapital kan lånemengden klassifiseres i 3 grupper:
1) Grønn: Alt ok, du låner under det som er greit.
2) Oransje: Dette ser dårlig ut, banken råder deg til å tenke deg om men vil alikevel si ja. Går det galt her, er det ditt ansvar.
3) Rød: Går det galt i fremtiden så kan banken bli ansvarlig, så her sier de nei
Siden renten er spådd rekordlav i mange år fremover er det en gyldig tanke å tenke at bankene ligger litt vel mye gruppe nummer 2. Et rentehopp på 5% er usannsynlig og vektlegges heller ikke. Gitt overtid, utleie, bonuser m.m. går alt greit. Og, i de fleste tilfeller er det trolig ikke det store problemet. Derimot, uten å ha lest en eneste artikkel på det (Hva er det media venter på?), så benytter noen seg av avdragsfrihet. En kan undres om hvorfor det tilbys 10 års avdragsfrihet. Med dagens renter, sikre "retningslinjer" og godt marked så er det bekymringsverdig at såpass mange unge som eier sin egen bolig har skjør økonomi.
Tenk at man kjøper en bolig til 2.000.000 og må selge den med et tap på 10%, noe som ikke er utenkelig den dagen nedturen kommer. Har man benyttet seg av avdragsfrihet så skal banken ha tilbake hele sitt lånebeløp på 1.700.000. Så, 1.8 - 1.7 gir 0.1 eller 100.000 i resterende egenkapital. Så langt så bra/dårlig. Det er ved det neste steget de fleste faller av logikken. Du spyttet inn egenkapital på 300.000 og endte opp med 100.000, et tap på 66% selv om nedgangen bare var 10%. Nå er dette riktignok en krisemaksimering, men at folk er villige til å låne over evne når de har problemer med å se en dypere sammenheng er skremmende. Og lurer du på om det finnes slike der ute? Svaret er et soleklart ja!
Hva om media, eksperter, rådgivere, foreldre og samfunnet forøvrig kunne stå sammen om et veldig enkelt konsept: Om du ikke kjøper idag, betyr ikke det automatisk at du ikke får kjøpt til neste år. Og sist men ikke minst, unge i begynnelsen av 20åra som klager over stramt boligmarked har ingen grunn til å syte!
innlegg av noInput på
12:29
0 Kommentarer:
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden