Lav arbeidsledighet: Talltull eller tull med tall?

Det sies at Norge går så det griner. Hva som legges i "griner" er tilsidesatt for dagens tankelek, men blir høyst sannsynlig et tema ved en senere anledning. Digresjonen unnagjort, la oss se nærmere på to vesentlige begreper: Arbeidsstyrke og arbeidsledige. Statistisk Sentral Byrå definerer befolkningen som summen av arbeidsstyrke og de utenfor arbeidsstyrken, relativt enkelt og igrunn ganske logisk om ikke annet elementær statistikk. Videre defineres arbeidsstyrke som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Det er viktig ikke å glemme uføre på dette tidspunkt, en viktig brikke som snart får sin plass.

Når medier, politikere, byråkrater og stort sett alle andre hevder at arbeidsledigheten går ned blir det oppgitt i form av prosent. Måten denne prosenten regnes ut er egentlig den samme prosedyren som for alle andre "prosenter", man tar telleren (arbeidsledige) og deler på nevneren (arbeidsstyrken). Det fine med slik måte å fortelle sannheten på (Hvem skulle tro at det var flere sannheter) er at alt faller på hvordan man definerer arbeidsledig og arbeidsstyrke. NAV praktiserer en filosofi om at enten er man sysselsatt, arbeidsledig, på tiltak eller ufør. De som havner på tiltak er i henhold til skatteetaten som arbeidstakere å regne, man betaler skatt på disse pengene og tjener således pensjonspoeng. Uføre er og forblir regnet som utenfor arbeidsstyrken, de betaler skatt men ingen regner med at man går fra uføre til føre selv om noen få klarer det.

Opposisjonen har gjennom de siste 7 årene prøvd seg på noen klager via media om at en relativt stor andel av arbeidsledigheten blir skjult i uføretallene. Undertegnede har ingen medisinsk bakgrunn til å spekulere høylydt i akkurat denne gruppen med tall, men kan heller ikke se bort fra at mange har havnet her som et alternativ til arbeidsavklaring (tiltak) og arbeidsledighet. Gjennom de siste årene har et 10-talls personer (sikkert enda fler) stått frem og klaget på datidens AETAT og nådagens NAV. Politikere og byråkrater kan romstere så mye dem vil med tallene men det er ikke til å komme seg unna det simple faktum at ser man forbi prosenten dannes et nytt bilde.

SSBs tabell 18: Arbeidsledige 15 - 74 år viser at arbeidsledigheten har gått ned 0,3% fra 2.kvartal 2011 til 2.kvartal 2012. Det underliggende faktum er at fra 4. kvartal 2011 til andre kvartal 2012 er hele 7000 personer blitt satt utenfor arbeidslivet innenfor gruppen 15 - 24. Ser man hele befolkningen under ett har 9000 sjeler blitt arbeidsledige. Det er underforstått at vi ikke snakker om studenter, siden disse er per definisjon ikke arbeidsledige, lenge leve det å trikse med tallene. Ikke glem at universitetene har fler studenter enn noen gang tidligere. Tall kan ofte være lett å rote med så her er enda et lite regnestykke: For 1. og 2. kvartal 2012 var ledigheten henholdsvis 86.000 og 89.000 som gir et halvårlig snitt på 87.500. Årsgjennomsnittet for 2011 var 86.000 hvilket vil tilsi at for å ha et reellt 0-oppgjør innenfor arbeidsledighet må neste halvårs snitt ligge på 84.500, hvilket vil tilsi at 4.500 flere går fra ledighet til arbeid i 3.kvartal og holder seg uendret i 4de. Mer realistisk kan vi si 3.000 ned fra 2.kvartal til 3dje, må det 3.000 til ut av ledighet i siste kvartal for å oppnå 0-vekst. Prosent tull er akkurat hva det er, en forenkling som skjuler et uhyggelig bilde og samtidig gjør det enklere for massene å bli lurt.