Jeg synes det er teit med krig, fred og religionspolitikk (les: Boligpris-jaget)
I en tid hvor budskapet om global oppvarming feilaktig kobles til ekstremvær, hvor Egypt er i krise (demokratiet har feilet), hvor en spion omtales som en helt (Ja, Snowden), hvor arbeidsledigheten øker men øker ikke likevel, hvor nettsensur kan innføres hjemmel i lov i Norge, så er det som får mest oppmerksomhet landet rundt at boligprisene faller. Sistnevnte fenomen er uriktig, basert på feilaktig tolkning og et desperat skrik etter spalteplass. Vi er inni en periode hvor saken skrives først og så tilpasses datagrunnlaget artikkelen, og det skjer gang på gang på gang på gang.
Statistikere, det vil si de (inkl. SSB) som kan dette med ting som: trender, mengder, standardavvik etc. er svært forsiktige med å trekke bastante konklusjoner basert på et uoversiktlig grunnlag. Selv artikler om arbeidsmarkedet har dypere grunnlag enn det sammensuriumet som presenteres så alt for ofte i norske medier. Vi kan med den statistiske kunnskapen som råder i dagens samfunn hva boligmarkedet angår hevde, med samme mengde sannhet, at Justin Bieber er den mest ettertraktede artisten i hele Norge.
En slik påstand vil alle, unntatt tenåringsjentene, forstå at er overdreven og ikke angår dem. Samme logikk er fraværende når det kommer til boligmarkedet, og med god grunn. Takket være de høyere herrer og deres journalistiske kompanjonger er vi overøst med konklusjoner som ville ført til stryk selv i grunnskolen. De høyeste herrer, har forstått for lenge siden at grovarbeidet inneholder feil og har derfor innført et begrep som heter sesongjustering eller korreksjon. Slikt begrep betyr enkelt forklart at noen mengder påvirker helheten uforholdsmessig mye, så vi justerer ned denne mengden slik at får et riktig resultat.
For en hvilken som helst annen som jobber med statistikk ville fått sparken på dagen for å manipulere resultatene på denne måten. Det heter seg at hvis noe påvirker modellen i for stor grad så skal det argumenteres for ekskludering, og enhver mentor ville rådet vedkommende til å dele modellen slik at budskapet blir korrekt selv med store variasjoner. Gitt alt dette har vi igjen budskapet om boligmarkedet: Prisen faller, stålsett deg for nedgang, toppen er nådd.
Boligmarkedet er skrudd sammen av leiligheter, enebolig, tomannsbolig, blokk, rekkehus og en rekke andre betegnelser. Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Utsikt, transport, sol, balkong, peis, oppvarming, strømforbruk, arealplan er andre begreper som varierer fra år til år. Vi (burde) forstå at å dele opp i alle disse kategoriene er håpløst, selv med 15-dimensjonal matrise, så hvordan kan vi beskrive markedet på en mer korrekt måte enn dagens alt-i-ett-og-håpe-på-det-beste?
Vi vet at studioleiligheter har en enorm kvadratpris kontra eneboliger, på motsatt side har eneboliger enorm pris kontra studioleiligheter. Hva med å dele opp for klasse 0 - 1.5 mill, 1.2 - 2.0, 1.8 - 2.8, 2.5 - 3.5, etc. Andre intervaller kan nok bedre beskrives av de (som har mer enn 5sp. i statistikk) og trolig en bedre måte å analysere resultatene på. Det er for galt at finn.no sin boligstatistikk kombinert med sesongkorrigering skal være verdt forside oppslag eller toppnotering på nesten samtlige av landets mediehus.
Og for de av dere som fortsatt er i dvalemodus: Det er ingen statistisk sammenheng (av betydning) mellom hva folk tror de får (prisantydning) og hva de faktisk får (salgspris), utover det faktum at på generelt grunnlag så er salgspris enten mindre eller lik antydning langt oftere enn over.
Statistikere, det vil si de (inkl. SSB) som kan dette med ting som: trender, mengder, standardavvik etc. er svært forsiktige med å trekke bastante konklusjoner basert på et uoversiktlig grunnlag. Selv artikler om arbeidsmarkedet har dypere grunnlag enn det sammensuriumet som presenteres så alt for ofte i norske medier. Vi kan med den statistiske kunnskapen som råder i dagens samfunn hva boligmarkedet angår hevde, med samme mengde sannhet, at Justin Bieber er den mest ettertraktede artisten i hele Norge.
En slik påstand vil alle, unntatt tenåringsjentene, forstå at er overdreven og ikke angår dem. Samme logikk er fraværende når det kommer til boligmarkedet, og med god grunn. Takket være de høyere herrer og deres journalistiske kompanjonger er vi overøst med konklusjoner som ville ført til stryk selv i grunnskolen. De høyeste herrer, har forstått for lenge siden at grovarbeidet inneholder feil og har derfor innført et begrep som heter sesongjustering eller korreksjon. Slikt begrep betyr enkelt forklart at noen mengder påvirker helheten uforholdsmessig mye, så vi justerer ned denne mengden slik at får et riktig resultat.
For en hvilken som helst annen som jobber med statistikk ville fått sparken på dagen for å manipulere resultatene på denne måten. Det heter seg at hvis noe påvirker modellen i for stor grad så skal det argumenteres for ekskludering, og enhver mentor ville rådet vedkommende til å dele modellen slik at budskapet blir korrekt selv med store variasjoner. Gitt alt dette har vi igjen budskapet om boligmarkedet: Prisen faller, stålsett deg for nedgang, toppen er nådd.
Boligmarkedet er skrudd sammen av leiligheter, enebolig, tomannsbolig, blokk, rekkehus og en rekke andre betegnelser. Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Utsikt, transport, sol, balkong, peis, oppvarming, strømforbruk, arealplan er andre begreper som varierer fra år til år. Vi (burde) forstå at å dele opp i alle disse kategoriene er håpløst, selv med 15-dimensjonal matrise, så hvordan kan vi beskrive markedet på en mer korrekt måte enn dagens alt-i-ett-og-håpe-på-det-beste?
Vi vet at studioleiligheter har en enorm kvadratpris kontra eneboliger, på motsatt side har eneboliger enorm pris kontra studioleiligheter. Hva med å dele opp for klasse 0 - 1.5 mill, 1.2 - 2.0, 1.8 - 2.8, 2.5 - 3.5, etc. Andre intervaller kan nok bedre beskrives av de (som har mer enn 5sp. i statistikk) og trolig en bedre måte å analysere resultatene på. Det er for galt at finn.no sin boligstatistikk kombinert med sesongkorrigering skal være verdt forside oppslag eller toppnotering på nesten samtlige av landets mediehus.
Og for de av dere som fortsatt er i dvalemodus: Det er ingen statistisk sammenheng (av betydning) mellom hva folk tror de får (prisantydning) og hva de faktisk får (salgspris), utover det faktum at på generelt grunnlag så er salgspris enten mindre eller lik antydning langt oftere enn over.
0 Kommentarer:
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden