Tragedien i boligmarkedet er at ekspertene bommer totalt på temaet....

Å snakke om bolig er tydeligvis inn i år, eller faktisk de siste par år. Prisfest, rentefest, salgsfest, kjøpsfest, utleiefest eller alt som har med bolig å gjøre satt sammen med ordet fest. Etter den søte kløe kommer den sure svie er det noe som heter: Boligkrakk, rentehopp, gjeldebombe, arbeidsledighet, ja alt som har med økonomi å gjøre satt sammen med et potensielt negativt ladet ord. (Hvorfor skal meteorologene har enerett på å drite seg ut?)

Den første av 2 minneverdige eksempler er denne artikkelen (opprinnelig fra Hegnar.no, tro det den som vil): Like utenfor Oslo ligger boliger usolgt i 433 dager. I artikkelen er det indirekte gitt uttrykk for at journalisten har fått et analysebyrå til å gjøre grovarbeidet (noe de sikkert er veldig gode på) men det hjelper pent lite hvis man ikke evner å forstå rapporten. At nybygg står over 400 dager usolgt er i bestefall en vrangforestilling da nybygg generelt sett har 1 annonse på finn.no, kanskje det er for å unngå et virrvarr (hvem vet?). At det kan ta 433 dager å selge et helt nybygg er ikke så rart gitt at nybygg medfører fellesgjeld, og noen av leilighetene havner typisk på en ugunstig planløsning med få boder og null parkeringsplass. Årsakene kan være mange til at det tar lang tid noe som artikkelen ikke tar seg bryet med å utforske. What a shame, for det kunne blitt en god reell artikkel.

Den andre er en kronikk/mening fra ei som er professor emeritus i samfunnsgeografi ved Universitet i Bergen. Skildringen er i aller høyeste grad reell, folk vil bo sentrumsnært. Men det er veien videre som gjør at denne professoren leker bambi på glattisen: Vi trenger en ny boligpolitikk. Nå er ikke undertegnede professor i noe som helst men logikken er det ingenting i veien med: Hva med å si til dagens befolkning - Synd, trist, leit. Åh, du må pendle litt lengre, ja deg er det synd på. Oppriktig talt så er det ingen som lider av å måtte flytte på seg og de som tror at pendling er noe som hører 1800-tallet til må jammen meg få av seg skylappene.

Av de som får lov til å eksponere seg via media kan det virke som at det er en uhyggelig dreining i hvordan vi ser på oss som mennesker. Får du ikke gode karakterer på ungdomsskolen så er du en taper. Har du ikke jobb før du er ferdig med utdanningen så er du en taper. Kommer du ikke inn på boligmarkedet med jobb, skole, barnehage og kjøpesenter i nabolaget så er du en taper. Må du pendle, ja da er du ihvertfall en taper. Og tapere skal vi synes synd på! En slik tankerekke ligger til grunn (mellom linjene) i stort sett alle artikler nå om dagen, og slike holdninger er ikke noe vi burde styre politikken etter.

Skal vi først synes synd på noen, så burde det være dem som er såpass ødelagte at slike artikler blir som å spare noe som allerede ligger nede for telling. Og apropos: Hvorfor er det en så evinnelig stor skam å leie en bolig litt lengre enn dagen man fyller 18 år?