Saken som vekket meg fra dvale: Vågå-saken

Innledningsvis har jeg vært i dvale i mange år; slukt alt som har vært av nyheter og indirekte tatt medias versjon som faktabasert og sannhet. Mer korrekt har jeg ikke det, men føler det som en dvale. Vågå-saken gjenspeiler det meste i en god krim-roman/thriller film: Svakt offer, profilert gjerningsmann, slu forsvarsadvokat, statsadvokat med øye for rettferdighet, media med bundne hender, folkemassene som ikke vet bedre. Ja alt. Nå er denne saken alvorlig og skal behandles med respekt i resten av dette innlegget.

Vågå er en liten kommune med i underkant av 3.500 innbyggere. Idyllisk som kommunen høres ut som er den gjenstand for en uhyggelig overgrepssak som involverer ei ung jente og en den eldre ordføreren. Det at vi i 2012 holder ved at man er uskyldig til det motsatte er bevist, er et rettsprinsipp som ikke holder vann i virkeligheten utenfor rettssystemet. Birgitte-saken er i grunn et levende testament på komplikasjonen mellom strafferett, sivilrett og sivilisasjonen forøvrig. Fetteren ble frikjent i strafferett men dømt i sivilrett, menneskerettighets domstolen opphevet erstatningskravet nettopp grunnet denne konflikten. I nyere tid forfulgte denne saken fetteren inn i arbeidsmarkedet og lagde trøbbel her også. Rettslig sett er han uskyldig, sivilt sett er han dømt og ingen hellige tanker kan endre på akkurat det faktum. Ordføreren Rune Øygard trolig etter råd fra forsvareren Mette Yvonne Larsen har håndtert denne saken såpass dårlig at ryktet til den antatte gjerningsmannen er ruinert. Det kan tenkes at det ville blitt et annet syn om han hadde latt seg avhøre av politiet før intervjuet med avisen, videre var det ikke et sjakktrekk å prøve på lukket rett.

At jenta nå har fått forklare seg i retten er beundringsverdig, det kreves et mot utenom det vanlige å stille seg opp mot en profilert ordfører, en mann med makt, og si nok er nok. Undertegnede har ikke fulgt saken minutt for minutt, så akkurat hva som er sagt i retten vites ikke og er heller ikke så særlig interessant. Det vekker sinne i de fleste at han faktisk har delt seng med denne jenta, hvorpå det har vært berøring i form av stryking på ryggen. Det hjelper heller ikke noe på troverdigheten til selvutnevnt "omsorgs person" at det finnes 80 sider med logger fra Skype, men dette kommer senere i artikkelen her. I manges øyne er han skyldig enten han har forgrepet seg på henne eller ei, men saken er ikke så enkel at det er svart eller hvitt.

Forsvareren, Mette Yvonne Larsen, har en tung sak å håndtere. Det burde legges merke til at hun konsekvent hevder at gitt 50 samleier over 2 år så er det merkelig at loggene ikke gir et snev av antydning til dette. Hadde det vært et spørsmål om fysisk samleie mellom disse 2 ville trolig tiltalen vært grunnet i en annen paragraf under kapittel 19 (Seksualforbrytelser) i straffeloven. Når påtalemyndigheten tar ut tiltale etter straffelovens paragraf §§195 og 196 som er mer alvorlige enn andre så er det fordi de mener de har bevis som underbygger dette. I henhold til norsk strafferett er Øygard enn så lenge uskyldig.

§ 195. Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 3 år.

§ 196. Den som har seksuell omgang med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 6 år.

Det som mange bommer på i etter å lest artiklene [NRK, VG, Dagbladet, Aftenposten, TV2] er at seksuell omgang automatisk betyr samleie. Leser man lovteksten en gang til så vil man se at den første paragrafen nevner samleie spesifikt. Uten å inngå i dypere analyse om hva som er mer krenkende og ordlyden som definerer seksuell omgang så er vel intensjonen å kunne differensiere mellom samleie og annen seksuell aktivitet for barn under 14 år. Hvorvidt dette er mindre krenkende for en under 16 år får den enkelte avgjøre. Mange institusjoner har blitt hørt i utarbeidelsen av straffeloven og rekkevidden / omfanget er nå mer i tråd med internasjonal tankegang og praksis. 

Ot.prp. nr. 22 Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 Er et viktig dokument i strafferett, da enhver sak starter med tiltale begrunnet i straffeloven. Ved sakens slutt blir tiltalen vurdert mot forarbeidene til loven, selve loven og tidligere rettspraksis. Blar man frem til 7 Seksuallovbrudd og videre til 7.4 Sentrale begreper finner man hva som defineres med seksuell omgang. Saken skal vare en god stund og det som har kommet frem så langt via media er særlig interessant i et tidlig resonnement. Det finnes trolig ikke noen bevis på at har hatt fysisk seksuell omgang, ei heller samleie men dette er noe som gjenstår å se. Loggen fra Skype er såpass omfattende og inneholder grove skildringer som gjør at media ikke kan sette det på trykk. At foreldrene måtte forlate salen da deler av loggen skulle gjennomgås er med på å støtte en teori om at det er mer grovt enn griseprat. Dette igjen er spekulasjoner som kan anses å være godt kvalifisert.

7.4.1 Departementet mener det å få noen til å utføre handlinger med seg selv som svarer til seksuell omgang, gjennomgående bør likestilles med det å ha eller skaffe seg seksuell omgang med en annen.

Tatt i betraktning denne setningen i forarbeidene vil Ordføreren være skyldig i overgrep om disse mer grove tekstene inneholder antydninger til selvutfoldelse for jenta. La det ikke være noen tvil om at uansett utfall av denne konkrete saken har ordføreren Rune Øygard vist sitt sanne jeg, et urovekkende bilde av en person som er syk. Det er ikke noen tvil i samfunnet ellers at hvis disse 2 hadde vært ukjente for hverandre og kommunisert på samme måte via Skype ville han blitt ansett som pedofil.

Avslutningsvis er det trist at Rune Øygard våger seg ut på å legge store deler av skylden over på jenta, hvorvidt hun faktisk var den "dominerende" av de 2 har ingen relevans. Gitt at det "hemmelige" innholdet i Skype loggen er som antydet ovenfor vil han etter straffeloven fortsatt være skyldig. Det står nemlig:

§195 Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort eller settes under det lavmål som følger av første ledd annet punktum dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Hun var 13-15 år i det tidsrommet som saken handler om. Han var omtrentlig 50 år. Ikke noen under noen som helst omstendighet kan få denne differansen til å bli omtrent jevnbyrdige i alder. Som nevnt i innledingen: Jenta er en den svake part gitt sin alder, Rune Øygard er profilert, Mette Yvonne Larsen er slu, Statsadvokaten går for rettferdighet, media kan ikke gi full dekning og Ola Nordmann vet for lite. Saken er tragisk og uansett utfall har samfunnet tapt, da vi ikke kunne beskytte denne jenta mot en person som ordføreren. Sjargong eller griseprat satt til side, han er ikke uskyldig selv om strafferetten ikke kan dømme han for seksuell omgang.