Arbeidsledighet blant innvandrere er ikke bare diskriminering
Har nylig bladd igjennom en brøkdel av det som var kommet inn av kommentarer på denne siden. Det er et par ting som har virket merkverdig så langt: Korrupsjon, nepotisme, høyere utdanning, uhorvelige mengder søknader, fravær av intervjuer, NAV og selvsagt diskriminering.
Det er mange som enten påstår eller går langt i insinuere at norske arbeidsgivere (tenkes at det finnes andre etniske arbeidsgivere i Norge enn bare norske) gir jobber til familie, venner, "norske" nordmenn, nordmenn og sist ikke-norske-nordmenn, i den rekkefølgen. Det er en salig blanding av hva folk egentlig mener er korrupsjon og nepotisme. Korrupsjon er et ord som er tullete i en sammenheng hvor en privat arbeidsgiver gir en jobb til noen som ikke har gått via en normal prosess. Nepotisme er såkalt fremmedord, hvilket er så lite brukt at selv mange norsk-talende etniske nordmenn som er født og oppvokst i Norge med norsk-lignende navn ikke vet hva betyr. Ordet er faktisk så lite anvendt at et søk på ordet ikke gir noen treff på NHO sin søkemotor. Via google dukker det opp hele 3 treff. Skjerpings.
Å ta høyere utdanning er først og fremst ingen garanti for fremtidig jobb. Det er faktisk såpass usikkert at næringslivet fremmer forslag om å endre studiestøtten, i den retning at det skal lønne seg å ta den type utdanning som gir jobb. Et kjapt søk på facebook blandt de jeg gikk i klasse med i Bergen (venner med få av dem i dag..) viser at halvparten har oppgitt sitt arbeidssted, omkring 4 har studierelatert arbeid og resten har tatt veien videre til helt andre ting. Der jeg avsluttet min utdanning, er de fleste kommet seg ut i jobb men det kan stilles spørsmål ved hvor relatert jobben egentlig er til studiet. (Det går rykter i gangene på institusjonene landet over at 5 - 10% av utdanningen er relevant). For min del måtte jeg flytte til et sted ca. 3timer unna for få en jobb som er tilnærmet 100% relatert til det som har tatt meg 3 år å studere.
Et av problemene med jobbsøking som mange har støtt på er at CV'n mangler kontinuitet.
* For mange punkter kan vise manglende lojalitet: Hvorfor skal neste arbeidsgiver bruke sin tid på deg?
* For mange opphold i arbeid: Har du ikke arbeidsvilje?
* Variert utdannelse: Er du sikker på at du nå vet hva du vil?
Dette er slike ting en arbeidsgiver kan stusse på, og det er definitivt mange fler ting som kan nevnes hvor den ene dukker opp hvis den andre fjernes. At noen fant ut at det er 4 ganger større sjanse for å bli kalt inn til intervju med et norsk-lignende navn gir ikke noen god forklaring på at andre har sendt ut flere hundrevis av søknader uten intervju. Det er et sammensatt problem.
Det er vanlig praksis at vurderer forfremmelse av interne medarbeidere før man går til utlysning av stillingen. De som velger å benytte seg av nepotisme ville aldri utlyst stillingen, i noen tilfeller kan det ha skjedd men oppriktig talt så er dette i beste fall en sjeldenhet. Ikke glem at det koster mye penger å utlyse en stilling, det koster penger å holde intervjuer og ikke minst så koster det penger å vurdere kandidater. Det er ingen bedrifter som har behov for søkere med høyere utdanning som har lyst til å ansette noen, hvis det er en overhengende fare for at kandidaten forsvinner innen et år eller to. En liten velkjent sannhet der ute: En nyutdannet person vil omlag trenge 2 år før bedriften tjener penger på vedkommende.
Sist men ikke minst: En av norges mest kjente/profilerte forbruksøkonomer, Christine Warloe, er utdannet sivilingeniør.
Det er mange som enten påstår eller går langt i insinuere at norske arbeidsgivere (tenkes at det finnes andre etniske arbeidsgivere i Norge enn bare norske) gir jobber til familie, venner, "norske" nordmenn, nordmenn og sist ikke-norske-nordmenn, i den rekkefølgen. Det er en salig blanding av hva folk egentlig mener er korrupsjon og nepotisme. Korrupsjon er et ord som er tullete i en sammenheng hvor en privat arbeidsgiver gir en jobb til noen som ikke har gått via en normal prosess. Nepotisme er såkalt fremmedord, hvilket er så lite brukt at selv mange norsk-talende etniske nordmenn som er født og oppvokst i Norge med norsk-lignende navn ikke vet hva betyr. Ordet er faktisk så lite anvendt at et søk på ordet ikke gir noen treff på NHO sin søkemotor. Via google dukker det opp hele 3 treff. Skjerpings.
Å ta høyere utdanning er først og fremst ingen garanti for fremtidig jobb. Det er faktisk såpass usikkert at næringslivet fremmer forslag om å endre studiestøtten, i den retning at det skal lønne seg å ta den type utdanning som gir jobb. Et kjapt søk på facebook blandt de jeg gikk i klasse med i Bergen (venner med få av dem i dag..) viser at halvparten har oppgitt sitt arbeidssted, omkring 4 har studierelatert arbeid og resten har tatt veien videre til helt andre ting. Der jeg avsluttet min utdanning, er de fleste kommet seg ut i jobb men det kan stilles spørsmål ved hvor relatert jobben egentlig er til studiet. (Det går rykter i gangene på institusjonene landet over at 5 - 10% av utdanningen er relevant). For min del måtte jeg flytte til et sted ca. 3timer unna for få en jobb som er tilnærmet 100% relatert til det som har tatt meg 3 år å studere.
Et av problemene med jobbsøking som mange har støtt på er at CV'n mangler kontinuitet.
* For mange punkter kan vise manglende lojalitet: Hvorfor skal neste arbeidsgiver bruke sin tid på deg?
* For mange opphold i arbeid: Har du ikke arbeidsvilje?
* Variert utdannelse: Er du sikker på at du nå vet hva du vil?
Dette er slike ting en arbeidsgiver kan stusse på, og det er definitivt mange fler ting som kan nevnes hvor den ene dukker opp hvis den andre fjernes. At noen fant ut at det er 4 ganger større sjanse for å bli kalt inn til intervju med et norsk-lignende navn gir ikke noen god forklaring på at andre har sendt ut flere hundrevis av søknader uten intervju. Det er et sammensatt problem.
Det er vanlig praksis at vurderer forfremmelse av interne medarbeidere før man går til utlysning av stillingen. De som velger å benytte seg av nepotisme ville aldri utlyst stillingen, i noen tilfeller kan det ha skjedd men oppriktig talt så er dette i beste fall en sjeldenhet. Ikke glem at det koster mye penger å utlyse en stilling, det koster penger å holde intervjuer og ikke minst så koster det penger å vurdere kandidater. Det er ingen bedrifter som har behov for søkere med høyere utdanning som har lyst til å ansette noen, hvis det er en overhengende fare for at kandidaten forsvinner innen et år eller to. En liten velkjent sannhet der ute: En nyutdannet person vil omlag trenge 2 år før bedriften tjener penger på vedkommende.
Sist men ikke minst: En av norges mest kjente/profilerte forbruksøkonomer, Christine Warloe, er utdannet sivilingeniør.
0 Kommentarer:
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden