Trenger grådige sjeler beskyttelse mot seg selv?

Just saying: Grådige, uærlige og til dels kriminelle banker og svindlere kan seile sin egen sjø! Så var det den andre parten: Griske, grådige og dumme forbrukere. Hvor langt skal vi gå for å gi et vern til de som åpenbart vil gamble bort sine og andres penger?

Først ut er denne Røeggen-saken: Det er ingen tvil om at DNB hadde et godt produkt hvor farepotensialet ble direkte underkommunisert til kunden. Det er helt tenkelig at gitt en verden uten finanskrise så hadde disse folka fått ganske mye penger, en realitet hverken DinePenger, professorer eller advokater tar seg bryet med å belyse. Det er jo slik at det er den svake part som må beskyttes. At disse folka undertegnet en relativt alvorlig avtale uten å sette seg inn i materien og forventet enorme avkastninger selv med lånte penger har liksom ingen betydning. Bankene er de store synderne. Oppriktig talt, hadde verden kunne forutsett finanskrisen så ville den aldri blitt noe av.

Et annet område hvor folk beskyttes mot sin egen idioti blir vist meget tydelig hos forbrukerombudet. Å bruke nevneverdig mer tid på dette området er bortkastet. Hvis folk er såpass grådige at de faller for fristelsen hos billignikesko.in, så synes undertegnede at billignikesko.in fortjener pengene.

Et aldri så lite innspill til politikere som skal revidere straffeloven: Den som ved grådighet gir fra seg pengene og anklager mottaker for svindel eller bedragere, kan selv straffes med fengsel inntil 21 år. Formuleringen her kan selvsagt modifiseres, og siden faren for gjentakelse er stor burde forvaring vurderes.