Kjære vene, la Snowden få komme til Norge

Tatt i betraktning at vi har vist fingeren til Kina gjennom fredsprisen, snudd ryggen til den arabiske våren og de demokratiske prosessene der, gjort latter av asylinstituttet gjennom Maria Amelie-saken og tviholder på Mullah Krekar: så er det igrunn uforståelig at vi ikke kan gi asyl til Snowden. Oppriktig talt, han risikerer jo livstid i fengsel eller kanskje dødsstraff.

Det er en uoversiktlig situasjon hva informasjon angår. Gjorde han dette med hensikt slik som er antydet i en rekke artikler eller var dette noe han kom over tilfeldigvis? Putin sa at han måtte slutte med lekkasjene, Snowden har angivelig svart med å trekke asylsøknaden til Russland. Gitt at han tilfeldigvis kom over alt dette så burde Norge være en aktuell kandidat, merk: Burde.

Det understrekes her og nå at undertegnede ikke har dypere innsikt i saken enn hva som allerede er kommet frem via media. Sakens kjerne slik den står nå er at vi vet om Assagne og Manning og vi vet om WikiLeaks. En person som avdekker noe alvorlig galt ikke bare burde men er igrunn forpliktet til å varsle, dog spørsmålet blir igjen: Hva har egentlig skjedd?

Det har blitt argumentert at ytringsfriheten er satt på spill, men ingen her i dette landet tenker over hvilke taushetserklæringer vi har skrevet under på. Avtalebrudd har konsekvenser! En som akter å fortsette kampen man allerede har tapt er ingen helt og ihvertfall ingen frihetskjemper.

Saken snudd litt på hodet kan vi tenkes at hvorfor skal det være så viktig å være godt likt av USA, når "alle" mener at de: a) ulovlig overvåker, b) forfølger uskyldige, c) henretter varslere eller d) ikke evner å gi sine innbyggere en rettferdig rettsak?

Det handler om prinsipper: Et hvert land har sin suverene rett til å beskytte seg selv, og handlingene til Snowden fremstår som gjennomtenkte og derfor er det han har gjort en kriminell handling. Kriminalitet og asyl skal ikke kobles sammen under en fane, særlig ikke når Norge ville gjort akkurat det samme hadde Hansen stukket av med papirbunken fra E-Tjenesten, PST eller NSM. 

Jeg synes det er teit med krig, fred og religionspolitikk (les: Boligpris-jaget)

I en tid hvor budskapet om global oppvarming feilaktig kobles til ekstremvær, hvor Egypt er i krise (demokratiet har feilet), hvor en spion omtales som en helt (Ja, Snowden), hvor arbeidsledigheten øker men øker ikke likevel, hvor nettsensur kan innføres hjemmel i lov i Norge, så er det som får mest oppmerksomhet landet rundt at boligprisene faller. Sistnevnte fenomen er uriktig, basert på feilaktig tolkning og et desperat skrik etter spalteplass. Vi er inni en periode hvor saken skrives først og så tilpasses datagrunnlaget artikkelen, og det skjer gang på gang på gang på gang.

Statistikere, det vil si de (inkl. SSB) som kan dette med ting som: trender, mengder, standardavvik etc. er svært forsiktige med å trekke bastante konklusjoner basert på et uoversiktlig grunnlag. Selv artikler om arbeidsmarkedet har dypere grunnlag enn det sammensuriumet som presenteres så alt for ofte i norske medier. Vi kan med den statistiske kunnskapen som råder i dagens samfunn hva boligmarkedet angår hevde, med samme mengde sannhet, at Justin Bieber er den mest ettertraktede artisten i hele Norge.

En slik påstand vil alle, unntatt tenåringsjentene, forstå at er overdreven og ikke angår dem. Samme logikk er fraværende når det kommer til boligmarkedet, og med god grunn. Takket være de høyere herrer og deres journalistiske kompanjonger er vi overøst med konklusjoner som ville ført til stryk selv i grunnskolen. De høyeste herrer, har forstått for lenge siden at grovarbeidet inneholder feil og har derfor innført et begrep som heter sesongjustering eller korreksjon. Slikt begrep betyr enkelt forklart at noen mengder påvirker helheten uforholdsmessig mye, så vi justerer ned denne mengden slik at får et riktig resultat.

For en hvilken som helst annen som jobber med statistikk ville fått sparken på dagen for å manipulere resultatene på denne måten. Det heter seg at hvis noe påvirker modellen i for stor grad så skal det argumenteres for ekskludering, og enhver mentor ville rådet vedkommende til å dele modellen slik at budskapet blir korrekt selv med store variasjoner. Gitt alt dette har vi igjen budskapet om boligmarkedet: Prisen faller, stålsett deg for nedgang, toppen er nådd.

Boligmarkedet er skrudd sammen av leiligheter, enebolig, tomannsbolig, blokk, rekkehus og en rekke andre betegnelser. Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Utsikt, transport, sol, balkong, peis, oppvarming, strømforbruk, arealplan er andre begreper som varierer fra år til år. Vi (burde) forstå at å dele opp i alle disse kategoriene er håpløst, selv med 15-dimensjonal matrise, så hvordan kan vi beskrive markedet på en mer korrekt måte enn dagens alt-i-ett-og-håpe-på-det-beste?

Vi vet at studioleiligheter har en enorm kvadratpris kontra eneboliger, på motsatt side har eneboliger enorm pris kontra studioleiligheter. Hva med å dele opp for klasse 0 - 1.5 mill, 1.2 - 2.0, 1.8 - 2.8, 2.5 - 3.5, etc. Andre intervaller kan nok bedre beskrives av de (som har mer enn 5sp. i statistikk) og trolig en bedre måte å analysere resultatene på. Det er for galt at finn.no sin boligstatistikk kombinert med sesongkorrigering skal være verdt forside oppslag eller toppnotering på nesten samtlige av landets mediehus.

Og for de av dere som fortsatt er i dvalemodus: Det er ingen statistisk sammenheng (av betydning) mellom hva folk tror de får (prisantydning) og hva de faktisk får (salgspris), utover det faktum at på generelt grunnlag så er salgspris enten mindre eller lik antydning langt oftere enn over.