fredag 16. august 2013

Kan de, så kan jeg: Kunsten med triksing av tall

Alt som kan krype og gå av ekspertise i dette landet har trukket frem Kristiansand som et glimrende eksempel på god politisk håndtering av boligbygging. Konsekvensen de sikter til er et laber prisutvikling og sist men ikke minst nedgang. En nedgang i boligpriser altså. Så for de av dere som lurer på, eller tror dere vet hva "boligpriser" er så henvises det til mange av de foregående innleggene. Resirkulasjon er ikke hensikten i dette innlegget.

Med utgangspunkt i Statistisk Sentral Byrå (SSB) og data fra 1. kvartal 2000 til 2. kvartal 2013 har det blitt generert en del grafer for illustrering av hvor galt det kan gå. Hensikten i dette innlegget er å vise at bare man har grunnlaget så kan man gjøre som man vil. Alternativt kan det hevdes at et bilde aldri lyver, men den som analyserer bildet derimot behøver ikke nødvendigvis være like redelig.

Antall boliger sammenstilt med den totale salgsverdien (Verdien som er tinglyst, altså den faktiske salgssummen) for Oslo fylke (Høyre) og Vest-Agder (Venstre). Dette er grunnlaget som vil benyttes videre. Det kan nevnes her og nå at rapporteringen er kvartalsvis så førstekvartal 2001 er 2001.2, andre kvartal er 2001.4 og så videre.


Nå tar vi utgangspunkt i snittprisen per solgte bolig for Vest-Agder og Oslo, uavhengig av pris, beliggenhet, størrelse, boligtype, andel/aksje/selveier, område eller annet som definitivt har innvirkning på totalprisen. At Oslo ligger milevis over Vest-Agder er ikke noe mer enn en kuriositet. Manglende hensyn kan i all hovedsak forsvares med at ingen andre gjør det, og tittelen i betraktning så er det ikke noen poeng i å gjøre det her.

Før vi går videre mot slutten så er det verdt å merke seg at snittprisen i Oslo, mot all forventning, går nedover i 2. kvartal. Snakk om å bli tatt på senga, eller hva eksperter? Vest-Agder i motsetning til storbror Oslo har en "positiv" trend, og det kan nevnes her og nå at det kommer en oppfølger når 3. kvartal er klar.


Av alt som er mulig å skape med tall så er forholdstall det mest geniale. Her er et vist snittprisen på boliger i forhold til første kvartal 2000. I motsetning til tidligere grafer så viser det tydelig hvor gevinsten ligger: Vest-Agder!

At Kristiansand har hatt lavere utvikling enn omkringliggende kommuner så har enkelte hevdet at prisene generelt sett har ligget lavt, sammenlignet med f.eks Oslo. At Oslo den siste tiden har hatt en eventyrlig utvikling på nesten 10% i året blir igrunn småtterier i forhold til Vest-Agder. Som en liten påminnelse til alle tvilere der ute: Hvis du investerte 1.000.000 i en bolig i Oslo 1. kvartal 2000 så ville gevinsten blitt ca. 1.9 millioner 2. kvartal 2013. Derimot ville en tilsvarende investering i Vest-Agder gitt 3.5 millioner.

Vi med litt i topplokket forstår at det er noe galt med grunnlaget, men når det kommer til de store nyhetsmediene så er det plutselig absolutt sannhet. Hva med å våkne opp fra dvalen de fleste av oss levere i, og innse at talltriksing er og forblir talltriksing!

tirsdag 13. august 2013

Eksperter eller synsere? Et lynkurs i problematikken meglere, økonomer og journalister sliter med...

Først og fremst vil jeg på det sterkeste anbefale alle som ønsker å ytre seg om prisutviklingen i Norge, enten det gjelder fortiden, nåtiden eller fremtiden, å oppfriske sine statistikk-kunnskaper (alternativt ta et fag i statistikk). Den graden av uvitenhet fordekt som ekspertise som råder i år (kanskje tidligere år også) begynner å bli slitsom, særs fordi mange der ute er usikre og redde. Villfarelse fører ingen vei og de dystre spådommene til Harald Magnus Andreassen vil treffe blink før eller siden (tatt i betraktning hvor lenge han har kommet med disse, så er det fornuftig å anta det dreier seg om siden).

Et 'flashback' gjør seg alltid bra: Turen går tilbake til et aldri så lite møte i en ubetydelig organisasjon kjent som Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) (Ironien er ikke død), hvor møtet eller konferansen fikk navnet 'strategikonferansen'. På denne samlingen presenterte Agderforskning en noe oppsiktsvekkende rapport: Barnehagebarn gjør det best [NRK 10.02.2011]. Mye kjefting og 2 dager senere ble rapporten trukket tilbake [Fædrelandsvennen 12.02.2011 Låst artikkel].

'Dette er jo en vits. Ikke én av mine grunnfagsstudenter gjør så elementære feil etter et kort kurs i metodelære.' - Frank Aarebrot

Konseptet her er at man tar utgangspunkt i en kommune og overfører det direkte til individnivå. Ser man boligfjaset som en kommune og din eller min bolig som individ, så er vi straks inne på kjernen i problemet. For hver gang en avis lager en artikkel om boligprisene så stiller en eller flere eksperter velvillig opp for å snakke om hva som skjer, vel vitende om at artikkelen selges som et faktum angående min eller din økonomi.

Saken er ikke så komplisert at jeg kan få til et 'flashback' i 'flashbacket', men vil spole tilbake 2 uker til dette gullkornet fra ba.no13 kvadrat uten eget bad solgt for 785.000. Her har man lagt til grunn en kvadratpris på 60.400 og sammenlignet direkte med NEF.no (Norges Eiendomsmegler Forbund) sin prisstatistikk. Konklusjonen er ikke uventet at 60.400 er mye høyere enn snittprisen på 42.400. (42.400 er snittet for alle leiligheter uavhengig av størrelse)

Det gjentar seg gang på gang, og hadde vært fint om noen med 'autoritet' kunne filleriste svadaekspeter og journalister som ikke eier respekt for korrekt gjengivelse av hva som skjer. Med denne genistreken som bedrives nesten daglig kan vi påstå at en studioleilighet på 20 kvadrat til 950.000 gir 47.500 per kvadrat. En ordinær 70 kvadrat leilighet i Kristiansand vil med denne tankegangen være verdt like mye som romslig enebolig med fjordutsikt.

Et aldri så lite hjertesukk fra en oppgitt blogger

mandag 12. august 2013

Kombinasjonen av media og politikere: Villedende tallbruk om studenters boligmangel

Det går i ett nå om dagen, den går sport i å stille opp med penger for de ca. 14.300 studentene som mangler bolig (TV2, Aftenposten, E24). Det ene partiet etter det andre lover satsing på boligbygging (holderdeord.no). Og til sist en leder for Norsk Student Organisasjon som fyrer opp under det hele (hvilket igrunn er jobben nå som problemet har fokus i norsk presse).

Undertegnede har vært student og opplevd frustrasjonen gjennom å bo i en altfor dyr leilighet, små krypinn og deling av kjøkken og bad med fremmede. Listen er lang og det tok sin tid, men faktumet er at det ordnet seg og det vil det også for flesteparten av de over 14.000 som angivelig er uten bolig (mer om det senere). På samme måte som noen helst vil bo i studentleilighet er det andre som ikke vil, mange vil bo sentralt og helst i sentrum. Det er ingen menneskerett å bo i drømmeleiligheten fra første dag til en billig penge (er du i tvil så finnes de universelle menneskerettighetene her: fn.no).

I skrivende stund er det 13 (!?!) leiligheter til leie på finn.no i Tromsø, noen er allerede leid ut og resten virker i overkant dyre (shame on you, griske utleiere), mens i Oslo som ofte blir brukt som en referanse på hvor galt det kan gå er det hele 1.783 til leie (287 under 6.000,-). Så spørsmålet er igrunn: Hvor reelt er skrekktallet på ca. 14.000 studenter uten bolig? I følge E24 er det 4.500 i Oslo og Akershus men hvis så var tilfelle ville nok antallet under 6.000,- vært betydelig lavere? (Kvalifisert gjetning kalles det). Nei tallet er nok ikke sannferdig hva mangel angår men heller et symbol på å ri to hester.

TV2's artikkel som den eneste i denne omgang belyser imidlertid noe nytt i denne saken, nemlig de som har et ønske om å studere og tar til takke med en sovesal i påvente av bolignapp. Slike historier er de som virkelig burde nå opp nyhetene og ikke et svada-tall på 14.300, hvor mange ikke tar seg bryet med å si fra seg ventelisteplassen når de allerede har funnet bolig. Sorry mac, det er bare noen få oppi det hele som virkelig fortjener oppmerksomheten.

Det vites ikke om media er for opptatt av store og lett fordøyelige tall som 14.300, men atter en gang ære til TV2 for denne glemte nyheten: "Boligkrise i Tromsø – 100 studenter måtte droppe studiene". Hvorfor kan vi ikke få en debatt som er saken verdig?

Apropos til de som mener at vi ikke har råd til rimi-studenter:
1) Det er ingen absolutt sammenheng mellom en bi-jobb og dårlige karakterer
2) Er det slik at rema, coop, meny etc. ikke tar inn studenter, eller er disse så mye bedre?
3) Av alle de som har blitt spurt om de MÅ jobbe, hvor mange skulle ønske de slapp _OG_ er de villige til å ta i et høyere studielån (hvilket vil være en automatisk konsekvens av valgkampens budskap).

onsdag 7. august 2013

Strømleverandører og lureri på høyt nivå

I dag ble jeg oppringt av strømselskapet mitt hvor formålet for samtalen var at jeg skulle tegne en "forsikring" mot unormalt høye strømpriser. Selgeren var veldig flink på å uttrykke seg tydelig, men ikke legge vekt på ulempene, om hva produktet bestod av. Mot et lite gebyr på 29,- i måneden ville jeg som kunde få et varsel i forkant av en forventet økning om at jeg kunne binde prisen, altså en form for makstak. Alt vel så langt inntil jeg ba om betenkningstid da å godta tilbud over telefon er en generelt dårlig idè, særlig siden jeg er kunde så burde tilbudet være tilgjengelig. Neida, informasjonen blir først tilgjengelig ETTER at man har godtatt (Selv med angrefrist så er det noe som skurrer).

Nevnte firma er Norges Energi, og fra og med i dag har de mistet meg som kunde.

Norges Energi, et firma med kontor i Kristiansand, har markedsført seg med gule priser og kampanjer med 10 av 10 ønsker billigere strøm. En blir regelrett uten å være klar over faktumet villedet til å tro at billig er billig, noe som påfølgende avsnitt vil avsløre som en usannhet. Videre er det tendenser til 'Ryan Air'-tendenser, du kan reise billig men for guds skyld la bagasjen ligge hjemme.

I likhet med forbrukslån så vil denne gjennomgangen også ta hensyn til fakturagebyr. Historisk kraft-pris er hentet fra konkurransetilsynet.no, hvor også konkurrenten telinet.no ble funnet.

Etter å ha analysert ukesprisene for spot-pris på strøm fra uke 50 i 2009 til uke 30 i 2013, gjennom snitt av 4 uker og halve første + 3 uker + halve siste, og likeså for 5 uker så viser det seg at avvikene ikke er så himla store. Vedlagte graf viser maks og minimum for alle snitt og spot-pris og en median av disse. I denne gjennomgangen tas det utgangspunkt i middelverdien av maksprisen for hele perioden, hvilket er: 38,3 øre/kWh. Antatt forbruk: ca. 12.000 kWh

Norges Energi
Årsgebyr: 168,- el. 168*100/12.000 = 1,4 øre/kWh
Fakturagebyr: 29,- mnd. el. 29*12*100/12.000 = 2,9 øre/kWh
Sum påslag: 1,4 + 2,9 = 4,3 øre/kWh

Norges Energi - Forsikring
Forrige påslag: 4,3 øre/kWh
Forsikring: 29,- mnd. el. 2,9 øre/kWh
Sum påslag: 4,3 + 2,9 = 7,2 øre/kWh

Telinet - Standard variabel
Årsgebyr: 390,- el. 390*100/12.000 = 3,9 øre/kWh
Fakturagebyr: 0,- (er alltids en hensikt å inkludere slike gebyrer i en slik gjennomgang)
Sum påslag: 3,9 øre/kWh

Telinet - Fastpris 1 år
Årsgebyr: 29*12 = 348,- el. 348*100/12.000 = 2,9 øre/kWh
Fakturagebyr: 0,-
Sum påslag: 2,9 øre/kWh
Fast pris: 35 øre/kWh

Så over til en liten oppsummering:
Norges Energi: (38,3 + 4,3)*12.000/100 = 5.112,-
Norges Energi - Forsikring: (38,3 + 7,2)*12.000/100 = 5.460,-
Telinet - Standard: (38,3 + 3,9)*12.000/100 = 5.064,-
Telinet - Fastpris: (35,0 + 2,9)*12.000/100 = 4.944,-

Hadde Norges Energi vært oppriktige i sitt syn på forsikring så hadde de publisert vilkårene slik at kundene kunne gjøre seg kjent med produktet på forhånd, men siden det nå engang er slik så tillater jeg meg å hevde at ordningen ikke tåler nærmere granskning.

Tatt i betraktning at Norges Energi hadde gitt garanti på 32,52 øre/kWh (sør-norge) betyr det en årlig sum på (32,52 + 7,2)*12.000/100 = 4.766,- Som utgjør en månedlig differanse på 15,- i forhold til Telinets fastpris. Fastpris er fastpris, forsikring er ikke forsikring slik vi kjenner det da det blir tatt en vurdering som baserer seg på om prisnivået blir 'unormalt' høyt. Gjett hvem som vurderer hva som ligger i 'unormalt'. At du følger med på nedturen i markedet veier ikke opp.

Avslutningsvis skal det sies at folk må få gjøre hva de vil, dette innlegget er et resultat av et tåpelig firma som vil 'presse' meg for meg penger. Dobler vi middelverdien fra 38,3 til 76,6 uten å redusere strømforbruker (hvilket ville vært logisk å redusere med en slik pris) vil Telinet - Standard koste 9.660,- mot Norges Energi på (Latterlig lavt) 4.766,- Hvilket er en månedlig differanse på 408,- eller ca. 14,- dagen. Dette er nå langt over hva som kan kalles ekstremt og lar det ligge med det.

Vi kan nå bare håpe at forbrukerombudet tar fatt i saken, for det urimelig å anta at dette eksempelet er unikt og at det ikke finnes andre kjeltringer der ute.



mandag 5. august 2013

Studentboliger!

Det burde være et gledens år, omsider er alle partier (atter en gang) enige (atter en gang) om at noe må gjøres. Dette er ikke det første året med mangel på studentboliger, tvert om er det gammelt nytt. For noen år tilbake var situasjonen så prekær at fellesarealer, treningssentre, spisesaler ble omgjort til sovesaler som en nødløsning. Bismaken av det hele kommer i at det er valgår, og bakte poteter nytes helst mens de er varme.

En liten snarvisitt innom holderdeord.no kan en kjapt konkludere med at nå, i 2013, er det absolutt tid for bakte poteter da grillpølser er så fjoråret. Tatt i betraktning alle de andre problemene med norsk utdanning så er boligsituasjonen noe som virkelig skal bety alpha og omega?

3 bittesmå poeng som må frem i lyset:
a) Norge manglet 16.000 ingeniører og teknikere, hvor mange flere studieplasser er innvilget?
b) Leiemarkedet utnytter studenter og andre som ikke har råd til å kjøpe, hvor mye mindre økonomisk har sekundær-boliger blitt?
c) Antall nye boliger er ikke lystig lesning, hvilket ansvar påtar lokal-, fylkes- og rikspolitikere seg for denne situasjonen?

Rikspolitikk er så mye mer enn enkeltproblemer selv om valgkamp tilsynelatende ikke er det, så la oss nå heve frem et par andre områder som er vel så viktige:
1) Kollektivtransport er en farse i disse klima/miljø-katastrofe tider, gratis buss/tog/trikk til alle!
2) 90% skatt på utleie utover den til enhver tid gjeldende fellesutgift, 0% skattefradrag på lån og 10-dobling av eiendomsskatten.
3) Endring av straffeloven til å inkludere ulovlig utleie, minstestraff 15 år for alvorlige feil og minimum 1 års-lønn i bot med minstenivå på 400.000,-

Nå er 2 av 3 punkter urealistiske men ideen er ikke så fjern. Istedet for å fokusere all energi på studentboliger så hva med å gi gribbene en knockout? Satsing på miljøet (som var sååå inn for noen år siden) gjennom billig kollektivtransport og i samme vending gjøre det mer attraktivt å bosette seg utenfor sentrum?

Sist men ikke minst, så kan det kanskje være på tide å diskutere hvorvidt dette massive fokus på høyere utdanning er til landets beste. Oppriktig talt: Hvorfor skal det være negativt å sitte i kassa på nærbutikken, klippe hår, bygge hus, legge rør, strekke kabler, male fasader eller annet?

torsdag 1. august 2013

SV og makt: Symptomer på galskap

Som et parti med ambisjoner, sterke meninger og makt så er det spesielt at 2 ledere og 1 høytstående politiker har gjort demokratiet til latter. Det er forsåvidt irrelevant for dette innlegget hvorvidt handlingene var utilsiktet eller ei, skaden er skjedd. Skaden i seg selv er trolig liten, da vi nordmenn har lett for å glemme.

Espen Barth Eide sa det så fint angående Marte-saken, at det strider mot vår rettsoppfatning og det har han rett i. Det er noe som skurrer med saken og behandlingen, men det er ikke noe nytt. Likeså er ikke det som nevnes her noe nytt men snarere tvert imot en oppfriskning.

Øystein Djupedal (Nåværende fylkesmann i Aust-Agder) tok i 2005/2006 grep om friskole-frislippet som den foregående regjeringen hadde satt i gang. Det er uvisst hvor mange her i landet som har lest grunnloven og notert seg paragraf 97. De fleste forstår at det er galt at man gjør noe lovlig den ene dagen og blir straffeforfulgt den neste for hva man gjorde lovlig dagen før. Hva Djupedal gjorde var per def. ikke noe ulovlig gitt grunnloven dog tar vi i betraktning Eides uttalelse så er dette en urimelig teknikalitet. For oss vanlige dødelige er det nettopp en omgåelse av grunnloven, man har gitt en lov tilbakevirkende kraft.

Audun Lysbakken som hovedmannen bak det som kan betraktes som et grovt angrep på demokratiet og staten Norge gjennom å berike eget parti med uærlig spill. At SV trolig er det første partiet i norsk historie hvor partiet er i regjering uten at partileder er med i minsiterlauget, er et plaster på såret men likefullt er håndteringen i strid med nordmenns rettsfølelse. Det er tross alt forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker :-)

Sist men ikke minst, vår alles Kristin Halvorsen: En tragedie av sjeldne. 3-delingen av makten er essensiell og innprintes i alle ungdommer som kaver seg gjennom norsk skole: Lovgivende, utøvende og dømmende. Kanskje vi skal ta med den fjerde statsmakt: Media. Uansett: Halvorsen sitter i den utøvende delen og begår regelrett drap på 3-delingen med å blande seg inn i den dømmende. Minister-Halvorsen skal ikke ha noen mening om Breviks mulige eller umulige fremtidige løslatelse. Videre er det et spørsmål om lovgivning når det kommer til innføring av tortur i Norge, hvilket heller ikke tilfaller minister-Halvorsen.

Det er greit at vi hater hva Breivik har gjort, og de fleste ønsker han alt vondt som kan tenkes. Om vi sperrer han inne og kaster nøkkelen så feller vi ikke en tåre for det. Slike tanker er menneskelige og en rett vi som frie mennesker har, takket være det frie Norge. Det er en dimensjon å handle på slike tanker, da vi ikke tillater tortur eller har dødsstraff på grunn av det humane aspektet så må vi være modige nok til å etterleve det selv med Breivik.