Kunnskapsminister uten kunnskap og høyresiden uten mål og mening

Det er nå en ting å henge ut studenter for slapphet/sløvhet/dumhet, mange studenter der ute har gjort seg fortjent til stryk. Det er en gammel regle som heter:

Jo tidligere man havner efter, jo bedre tid har man på ta det igjen. - Norsk skippertaksforening

Det er ikke utenkelig at den absurd unødvendige og totalt usolidariske streiken i vår er en sterkt medvirkende faktor. Disse studentene det er snakk om i denne artikkelen utdanner seg til å bli lærere i klassenivået 1 - 10, tenke seg til at de har 3 år med videregående skole foran seg hvor det grunnleggende blir repetert. Som tidligere student selv kan det påpekes at 1.års matte med 3d-vektorer, matriser, imaginære tall etc. var fascinerende, ikke fordi læreren var så praktfullt pedagogisk men fordi han kunne faget. Det blir en gal tilnærming å si at en pedagogisk-riktig lærer kan relatere pensum til elevene/studente. Den nevnte foreleser var en mester i faget og kunne på strak arm vende om på en problemstilling, endre samtlige parametre og vise en gjennomgang slik at studenten fikk en mal. Alternativt ble det diskutert i plenum, siden foreleseren av erfaring visste at dette var et problematisk tema. Pedagogikk betyr pent lite uten den faglige tyngden kan ikke erstattes av det å være populær, godt likt eller humoristisk.

Når vår kjære kunnskapsminister Kristin Halvorsen skal iverksette tiltak som testing, evaluering av testingen, kartlegging av kunnskaper etc. så er det en skivebom helt hinsides, trolig vet hun at det nå handler om å skjule at man ikke har kontroll da det snart er historie for henne og SV. Og aftenposten og andre riksdekkende medier tar ikke godt nok vare på den svake part, nemlig studentene. Tross for skippertaksforeningen, alkoholiserte kvelder og romslig studenttilværelse så er det mange som har et genuint ønske om å bli noe.

Dagens situasjon med urovekkende økning av studenter til høyere utdanning, mange velge studier som fører til ingenting, krever finansiering. Finansieringsmodellen som brukes per dags dato baserer seg på hvor mange som fullfører utdanningen uten særlig vekt på hvilke typer utdanning som blir finanisert. Det er ikke utenkelig at ingeniørfag har en større utgiftspost enn for eksempel human-etiske fag men likefullt blir ingeniørfag avspist med småtterier. Skolene vet dette og planlegger deretter. Et auditorium til eksempelvis 200 studenter kan lett med dagens situasjon romme 300, med 100 eller 200 på gangen/kantina/senga. Hvorfor er det slik? En reell hypotese: Statistisk sett for ett studium gjennomfører 70% hele utdanningen. Dette studiet har en teoretisk kapasitet på 100 studenter. Gitt at det er et attraktivt studium, vil 30% av finansieringen forsvinne. Økonomisk tankegang (Gjeldende for alle offentlige institusjoner) tilsier at hva med å øke inntaket slik at med frafall sitter vi igjen med 100 studenter, enkel matematikk sier da at inntaket må være: 143. Tenke seg at kapasiteten er basert på tilgjengelige klasserom/auditorium og i dette tilfellet er det plass til 100 studenter i auditoriumet. For å gjøre en lang sak ultrakort: Hva vil skje hvis 90% blir med videre til neste år?

Det er en regelrett tragedie at ingen bruker tid på finansieringssituasjonen og det nest største problemet med høyere (og lavere utdanning) nemlig hvordan undervisningen gjennomføres, eller om den gjennomføres i det hele tatt. Det blir for dumt å snakke om innsatsen til studentene når vi vet at det var streik i vår, manglende forelesninger og overfylte klasserom. Forøvrig: har noen hørt om at faget disse lærerstudentene strøk i, er et matematikk-pedagogisk fag som i seg selv forteller vel så mye som at matematikk-kunnskaper ikke er alfa og omega, i-ching eller ying-yang. Joda, matte-delen del 1 måtte være bestått før hele eksamen kunne bestås, men heller tvilsomt at noen har tatt seg bryet med å lese hva faget egentlig består av. I skrivende stund gikk det opp for undertegnede at HIOA trolig har landets dårligste nettportal hva informasjon angår, så kanskje ikke så rart at den gravende journalistikken har gitt opp.

Hva høyresiden inkl. FrP mener er gammelt nytt og det samme spørsmålet dukker opp atter en gang: Hvorfor ikke kreve 6 i snitt? Oppriktig talt, hvorfor en med 5 i matte akseptabelt? Tenk på hvor mye bedre skikket en med 6 i matte er. La oss heller ikke glemme helt at lønn snart er det eneste virkemiddelet igjen, men da blir det en kamp mot fagbevegelse som vil rope om solidaritet og true med nye streiker. Prøv noe nytt for en gangs skyld i deres politiske karriere: Ta et oppgjør med systemet, så følger studentene etter!

Mobbing av lærerstudenter: medias skyggeside

Et nytt lavmål, egentlig et gammelt et, innen norsk journalistikk. Høgskolen i Oslo og Akershus HIOA har så "elendige" studenter på utdanningen sin at 47% ikke klarer enkle matteoppgaver, illustrert i Aftenpostens avisutgave tirsdag. Forsiden fanget oppmerksomheten med illustrasjonen: 1 + 1 = 1, en av to strøk i matte. Aftenposten er nå en tabolidavis men det får være grenser for mobbing. Oppgavene nevnt i avisen og på nett-artikkelen er som følger:

Alle oppgavene er hentet fra del 1, det er flere deler av eksamen. Oppgavene i del 1 er myntet på grunnforståelse av matte. Del 2 går inn på det pedagogiske, tatt i betraktning at det er lærerstudiet om noen skulle glemt det mellom overskriften og mobbingen. Det er her sakens kjerne dukker opp: Overfylte auditorium = dårlig luft, dagens moderne forskning sier dårlig luft = dårlig konsentrasjon. Det er heller ikke lagt særlig vekt på avlyste forelesninger, sykdom eller hva annet som kan gå galt i en utdanningsinstitusjon. Er vi kommet så langt i utviklingen av tabloidismen at det er akseptabelt å gjør narr av fremtidige yrkesutøvere innenfor et fagfelt de færreste av oss kunne tenkt?

Neste gang noen føler for å hakke på studentene, burde de ta seg en tur innom Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og sjekke tilstanden i landet. Det kan tenkes at det er et institusjonsproblem kontra et studentproblem. En liten faktaavslutning: Eksamensoppgaven er lagret som eksamensstryk.pdf, vi får være priset for at aftenposten ikke er smarte nok til å ta betalt for dette her.

Sigbjørn Johnsen er ikke en fartssynder

Det var i utgangpunktet en underlig påstand fra Idar Kreutzer, Kaller Sigbjørn Johnsen en fartssynder, og den påfølgende "debatten". I alle år siden den ble innført har det vært debatt rundt handlingsregelen og først nå kommer en person til syne med et urovekkende vridning. Det er eller burde være åpenbart for alle med litt innsyn i økonomisk tankegang at noe er galt når vi bruker mer penger nå i forhold til produktiviteten i landet, enn hva som ble brukt under finanskrisen. Det er ingen nyhet eller hemmelighet at avkastningen "historisk" sett til nå ligger langt unna 4%, ei heller er det ingen nyhet at verdensøkonomien sliter i motbakke. Det ga liksom en patriotisk, medmenneskelig "hellig" følelse av at Norge, av alle land, skulle stramme inn i norsk overforbruk for ikke å helle bensin på et overtent bål. Retorikken sett i etterpåklokskapens navn blir bare meningsløs. Johnsen er ikke en dum mann, på samme måte som at Erna Solberg, Siv Jensen, Jens Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik, Åslaug Haga, Kristin Halvorsen, Knut Arild Hareide, vår alles Carl I. Hagen og mange mange mange fler har alltid (siden den ble innført) har snakket om handlingsregelen.

Slike artikler som aftenposten setter på trykk, takket være folk som Idar Kreutzer og et forhåpentligvis eksisterende nysgjerrighet hos folk flest kan vi si at det fortsatt er håp. Et håp som trolig våkner til livet om 10, 15, 20år. Foreløpig er det mørketid og valget til neste år bringer ingenting nytt med seg. Nok depressive tanker rundt norsk tilstand. Det skal ikke glemmes at om det er 4, 5 eller 15% som brukes så vil det bli satt en stopper før vi når 100% slik det var på 90-tallet. Forøvrig er det verdt å nevne at ingen av de ovenfornevnte topp-politikere, deres etterfølgere eller rådgivere vil la det gå så langt som at Norge havner i økonomisk ruin. Det er videre verdt å nevne at FrP aldri vil få flertall alene, det norske folk har det ikke så vondt.

Johnsen er ikke en fartssynder, det norske politiker-kollegium er det. Vi er velsignet med oppgangstider og burde te oss deretter.

Anbefales å få med seg Spekter 2010: Oljefondet

Tabolidisk sludder: Egnet som ordfører?

Rune Øygard, fortsatt regjerende ordfører i Vågå, har fått deler av sin skyggeside "blottet" for allmennheten. Ved bruk av "blottet" påstås det herved at skype-loggen ikke ligger i det offentlige domene, ihvertfall ikke noe som er av anerkjent verdi. Det lille som er gjengitt i media er urovekkende i seg selv, som ung tenåring og han som godt voksen er en slik "sjargong" uakseptabel.

Det hele har nå vridd seg til en stor debatt om han er egnet som ordfører, med stor vekt på denne skype-loggen som ingen visste om. Sett bort fra sakens alvorlige karakter er det ingen tvil om at det norske folk finner en indre glede over at "mektige" mennesker faller fra sin høye hest. Gerd Liv Valla, Manuela Ramin Osmundsen, Åslaug Haga, og historien stopper ikke her. Nå er det Rune Øygard som skal knekkes. I denne sammenheng har media mistet sin fornuft, det blir for galt å føre en debatt rundt ordfører-vervet.

Oppsummert kunnskap:
* Innholdet i skype-loggen er ikke offentliggjort i media grunnet grovheten
* Foreldrene ble bedt om å forlate salen da loggen skulle gjennomgås i sin helhet
* Ledelsen i Arbeiderpartiet reagerte slik dem gjorde

Nøkkelord:

* Ung jente

* Voksen mann

* Sex-prat på nettet

Ordfører-debatten er et sidespor, man burde heller bruke anledningen til å finne løsninger for å gjøre samfunnet sikrere for de svake. Det er tross alt en grunn til at internett er utrygt for barn.

Trenger grådige sjeler beskyttelse mot seg selv?

Just saying: Grådige, uærlige og til dels kriminelle banker og svindlere kan seile sin egen sjø! Så var det den andre parten: Griske, grådige og dumme forbrukere. Hvor langt skal vi gå for å gi et vern til de som åpenbart vil gamble bort sine og andres penger?

Først ut er denne Røeggen-saken: Det er ingen tvil om at DNB hadde et godt produkt hvor farepotensialet ble direkte underkommunisert til kunden. Det er helt tenkelig at gitt en verden uten finanskrise så hadde disse folka fått ganske mye penger, en realitet hverken DinePenger, professorer eller advokater tar seg bryet med å belyse. Det er jo slik at det er den svake part som må beskyttes. At disse folka undertegnet en relativt alvorlig avtale uten å sette seg inn i materien og forventet enorme avkastninger selv med lånte penger har liksom ingen betydning. Bankene er de store synderne. Oppriktig talt, hadde verden kunne forutsett finanskrisen så ville den aldri blitt noe av.

Et annet område hvor folk beskyttes mot sin egen idioti blir vist meget tydelig hos forbrukerombudet. Å bruke nevneverdig mer tid på dette området er bortkastet. Hvis folk er såpass grådige at de faller for fristelsen hos billignikesko.in, så synes undertegnede at billignikesko.in fortjener pengene.

Et aldri så lite innspill til politikere som skal revidere straffeloven: Den som ved grådighet gir fra seg pengene og anklager mottaker for svindel eller bedragere, kan selv straffes med fengsel inntil 21 år. Formuleringen her kan selvsagt modifiseres, og siden faren for gjentakelse er stor burde forvaring vurderes.

Boligboble: I dag er jeg ekspert!

I en artikkel på Dagens Næringslivs nettside kan man lese en grusom artikkel (nok en gang). Denne gang under tittelen "Forvent en ubehagelig slutt på boligboblen i Norge", nok en gang spådd av en ekspert. Oppriktig talt så begynner ordet ekspert innenfor økonomi relatert til boligboble å bli et nedsettende ord. Alle med sine fulle fem (eller seks) intakt kan se at boligmarkedet i Oslo er blåst ut av alle proporsjoner, man trenger ingen utdanning innen økonomi for å se dette. Derimot skulle en tro at ekspertisen ville holde seg for god til å sammenligne Norge med f.eks Spania hvor det ble bygd egne byer som nå stor forlatte. Uansett hvor galt det kommer til å gå med Norge når prisene "faller" så kommer aldri Oslo til å bli ubebodd, ei heller vil dette gjelde Stavanger, Trondheim eller Bergen. Ikke engang Klepp i Rogaland, Øystese i Hordaland, Vennesla i Vest-Agder eller Kragerø i Telemark vil bli forlatte spøkelsesbyer. Hva lærer de egentlig på økonomi-studiene nå til dags, eller for den saks skyld i gamledager?

Statistisk Sentralbyrå er en god venn å ha når man undrer på finurlige ting, så for dem som tar seg bryet med å bruke hodet vil denne artikkelen: Boligprisindeks, 3. kvartal 2012 - "Boligprisene opp 0,6 prosent" være av interesse. Den viser at Norge i dag ikke er på vei til undergrunnen selv om Oslo-borgere ikke har tatt til vettet. Når hørte du sist om at f.eks Hedmark og Oppland opplevde en nedgang på 0.8% eller Trøndelag utenom Trondheim gikk ned 2.7%. Kristiansand som norges 6te største by har hatt en heller laber utvikling prismessig og er ikke i nærheten av eventyret/galskapen forøvrig.

Fra ordbok.no: eksper't m1 (fra lat. expertus 'erfaren', av experiri, se eksperiment) sakkyndig, fagmann være e- i, på noe / en økonomisk e- / rådføre seg med en e- / e-ene er uenige

Hvis det ikke skal mer til for å være ekspert så vil jeg med denne artikkel titulere meg selv som ekspert for en dag.

Stortingslønn: Hva er galt med Norge?

I et land hvor man maner til moderasjon ved lønnsoppgjørene, tvinger fagbevegelsen i kne når de benytter sin rett til streik og gir skattesnyltere amnesti kan man undres hva som er galt med landet. Statistikk og prosentregninger er som nevnt tidligere fine metoder for å skjule sannheten.

Å hevde at man har sannheten er et feilskjær for alle og enhver så i denne anledning fremlegges et sannhetsforslag, som er mer troverdig og korrekt enn hva enkelte vil ha oss til å tro. Gjennomsnittlig lønn for befolkningen under ett er 39.600 eller 475.200 kr per 3.kvartal 2011. Dette er tilnærmet lønnen som var i fokus da Arne Johannesen ikke ville gi seg med streikingen tidligere i år.

Når stortingsrepresentanter får en generell økning på 4,3% (0,1% mer enn snittet forøvrig) skulle en tro at det ikke er så galt, samme som alle andre forøvrig får. So far, so wrong. Den nye lønnen til stortingsfolka blir etter justering 811.505. Tillegget finnes ved enkel algebra og tilsvarer 33.456 kr.

Det blir fort kluss med tall, prosenter og statistikk. Det er kanskje derfor det blir brukt så mye. For å  få slutt på elendigheten så tilsvarer et slikt hopp 7% for den gjennomsnittlige nordmann. Tar vi for oss de som faktisk taper penger gjennom livsløpet kontra dem uten videregående (Sykepleiere) så tilsvarer det en hel månedslønn.

Ærlig talt, det koster å leve. Tar man bort alle relevante utgifter sitter man igjen med en slant penger. Denne slanten burde være passe stor når man ligger over snittet i inntekt. Tatt denne påstanden i praksis kan man undres om hva stortingspolitikere har gjort for landet som skulle tilsi at de fortjener dette.

Kilder:
Lønnsstatistikk. Ansatte i staten, per 1. oktober 2011
Lønnsstatistikk. Alle ansatte, 2011
TV2 - Stortingslønna går opp

Overvåkning: Et arbeidsliv i svart og hvitt?

Det har de siste dagene versert en del artikler særs hos Aftenposten vedrørende overvåkning av ansatte. Å bli overvåket på jobb kan trolig medføre stress gitt at den enkelte arbeidstaker opplever det som overvåkning. Skulle en arbeidsgiver gå over grensen for hva som er normalt akseptabelt, enten det er i form av toalettpauser eller 5 sekunders utvidet lunsj, bør det være et slags opplegg som kan slå tilbake. Det bør gå en grense et sted, men hvem skal denne grensen gjelde for?

Det er betenkelig at Fri Fagbevegelse, Aftenposten og Dagbladet (Sikkert mange fler uten at undertegnede tar seg bryet med å lete) unnlater å gå i dybden, det har seg slik at Høyesterett skal behandle saken i januar 2013. Et dypdykk i "arkivet", også kjent som Google, dukket denne artikkelen fra Dagbladet opp - Dere får sparken for lange kaffepauser - hvis leses i sin helhet gir inntrykket av hele saken bygger på oppstartsproblemer med GPS-systemet og lange ruter. Når ingen medier i 2012 nevner dette men heller bygger på ulovlig overvåkning er det nærliggende å tro at den første teorien ikke holder vann. Skulle det likevel være tilfelle så sier denne saken mer om advokatene til fagforbundet og ekspertene i datatilsynet enn det gjør om norsk rett.

Det er bekymringsverdig at denne saken ikke belyses bedre fra medias ståsted. Det er ikke bare rettigheter til arbeidstakere som verden roterer rundt, det bør være mulighet for arbeidsgivere til å avdekke uredeligheter. For oss vanlige dødelige arbeidstakere er det utenkelig at kaffepauser kan utgjøre så mye som 11 timer overtid, vel å merke så nevnes det heller ikke et ord om hvor lang tid disse 11 timene gjelder for. La det være klart vedkommende er dømt i både tingretten og lagmannsretten, og argumentene fra de høyere herrer (ikke høyesterett altså) er at han er dømt på grunnlag av "ulovlige" bevis.

Det skal bli interessant å se hva som blir utfallet i høyesterett, en grense burde settes et sted.

Videre lesning
[Personvernnemda] - PVN-2011-04 Avfallsservice
[Datatilsynet] - Ulovlig bruk av GPS

Valg 2013: FrP - Fristelsens parti

Vi vet at 2012 har stort potensial for å bli et nytt rekord år for kontrollavdelingen til NAV. Det svindles som aldri før, eller mer korrekt synderne blir tatt (Om svindelen er fallende, stillestående eller økende vites ikke). Vi har i dag støtteordninger for de aller "svakeste", og vi har ordninger for aleneforsørgere siden disse har barn å ta vare på. Det er til og med nedfelt i skatteloven at ektepar (registrerte samboere også?) kan lovlig mikse og trikse litt for å få ned skattetrykket. Det som vi derimot ikke har, er ordninger for single.

Å komme seg inn på boligmarkedet slik det er nå vil i de store byene være tilnærmet umulig. Finanstilsynet har iverksatt strenge regler som har blitt presisert opptil flere ganger overfor bankene. Problemet er ikke egenkapitalen slik Per Sandberg vil ha folk til å tro. Selvfølgelig er det tungt for leietakere å komme seg inn på boligmarkedet, men vi har noe som husbanken (Merkelig at dette ikke nevnes fra nevnte representant). Det burde bli slutt på villfarelsen om at hvis man ikke får drømmeboligen som første bolig så er man dømt til elendighet. I 2012 er det ingen skam å begynne nede lags bunnlinjen og kave seg oppover. Det er forøvrig ingen menneskerettighet å eie sin egen bolig selv om noen hevder dette med jevne mellomrom.

Å fjerne egenkapitalkravet er et alvorlig feilsteg fra at et parti som kan komme i posisjon etter kommende valg. Det burde heller oppfordres til å tenke sparing, god økonomi, mindre luksus og så til syvende og sist sunn fornuft. De der ute som er single med ålreit lønn kan gi avkall på mange goder for å spare penger. De med dårlig lønn har definitivt husbanken å henvende seg til. Egenkapitalen som trengs til små "billige" boliger er ikke problemet. Hovedgrunnen til at boligkrakket en dag vil ramme Norge hardt er tildels grunnlagt i manglende sikkerhet i form av betalingsevne. Tenkes at de som ikke er villige til å leve mer økonomisk for å komme inn på boligmarkedet, er de siste til å endre livsstilen når renten går opp.

En hinsides tanke er å gjøre det dyrere for par, det er ihvertfall et valg man tar. Å være enslig kan i noen tilfeller betraktes som en sykdom (uten at undertegnede hverken er psykolog eller lege).

Saken som vekket meg fra dvale: Vågå-saken

Innledningsvis har jeg vært i dvale i mange år; slukt alt som har vært av nyheter og indirekte tatt medias versjon som faktabasert og sannhet. Mer korrekt har jeg ikke det, men føler det som en dvale. Vågå-saken gjenspeiler det meste i en god krim-roman/thriller film: Svakt offer, profilert gjerningsmann, slu forsvarsadvokat, statsadvokat med øye for rettferdighet, media med bundne hender, folkemassene som ikke vet bedre. Ja alt. Nå er denne saken alvorlig og skal behandles med respekt i resten av dette innlegget.

Vågå er en liten kommune med i underkant av 3.500 innbyggere. Idyllisk som kommunen høres ut som er den gjenstand for en uhyggelig overgrepssak som involverer ei ung jente og en den eldre ordføreren. Det at vi i 2012 holder ved at man er uskyldig til det motsatte er bevist, er et rettsprinsipp som ikke holder vann i virkeligheten utenfor rettssystemet. Birgitte-saken er i grunn et levende testament på komplikasjonen mellom strafferett, sivilrett og sivilisasjonen forøvrig. Fetteren ble frikjent i strafferett men dømt i sivilrett, menneskerettighets domstolen opphevet erstatningskravet nettopp grunnet denne konflikten. I nyere tid forfulgte denne saken fetteren inn i arbeidsmarkedet og lagde trøbbel her også. Rettslig sett er han uskyldig, sivilt sett er han dømt og ingen hellige tanker kan endre på akkurat det faktum. Ordføreren Rune Øygard trolig etter råd fra forsvareren Mette Yvonne Larsen har håndtert denne saken såpass dårlig at ryktet til den antatte gjerningsmannen er ruinert. Det kan tenkes at det ville blitt et annet syn om han hadde latt seg avhøre av politiet før intervjuet med avisen, videre var det ikke et sjakktrekk å prøve på lukket rett.

At jenta nå har fått forklare seg i retten er beundringsverdig, det kreves et mot utenom det vanlige å stille seg opp mot en profilert ordfører, en mann med makt, og si nok er nok. Undertegnede har ikke fulgt saken minutt for minutt, så akkurat hva som er sagt i retten vites ikke og er heller ikke så særlig interessant. Det vekker sinne i de fleste at han faktisk har delt seng med denne jenta, hvorpå det har vært berøring i form av stryking på ryggen. Det hjelper heller ikke noe på troverdigheten til selvutnevnt "omsorgs person" at det finnes 80 sider med logger fra Skype, men dette kommer senere i artikkelen her. I manges øyne er han skyldig enten han har forgrepet seg på henne eller ei, men saken er ikke så enkel at det er svart eller hvitt.

Forsvareren, Mette Yvonne Larsen, har en tung sak å håndtere. Det burde legges merke til at hun konsekvent hevder at gitt 50 samleier over 2 år så er det merkelig at loggene ikke gir et snev av antydning til dette. Hadde det vært et spørsmål om fysisk samleie mellom disse 2 ville trolig tiltalen vært grunnet i en annen paragraf under kapittel 19 (Seksualforbrytelser) i straffeloven. Når påtalemyndigheten tar ut tiltale etter straffelovens paragraf §§195 og 196 som er mer alvorlige enn andre så er det fordi de mener de har bevis som underbygger dette. I henhold til norsk strafferett er Øygard enn så lenge uskyldig.

§ 195. Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 3 år.

§ 196. Den som har seksuell omgang med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 6 år.

Det som mange bommer på i etter å lest artiklene [NRK, VG, Dagbladet, Aftenposten, TV2] er at seksuell omgang automatisk betyr samleie. Leser man lovteksten en gang til så vil man se at den første paragrafen nevner samleie spesifikt. Uten å inngå i dypere analyse om hva som er mer krenkende og ordlyden som definerer seksuell omgang så er vel intensjonen å kunne differensiere mellom samleie og annen seksuell aktivitet for barn under 14 år. Hvorvidt dette er mindre krenkende for en under 16 år får den enkelte avgjøre. Mange institusjoner har blitt hørt i utarbeidelsen av straffeloven og rekkevidden / omfanget er nå mer i tråd med internasjonal tankegang og praksis. 

Ot.prp. nr. 22 Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 Er et viktig dokument i strafferett, da enhver sak starter med tiltale begrunnet i straffeloven. Ved sakens slutt blir tiltalen vurdert mot forarbeidene til loven, selve loven og tidligere rettspraksis. Blar man frem til 7 Seksuallovbrudd og videre til 7.4 Sentrale begreper finner man hva som defineres med seksuell omgang. Saken skal vare en god stund og det som har kommet frem så langt via media er særlig interessant i et tidlig resonnement. Det finnes trolig ikke noen bevis på at har hatt fysisk seksuell omgang, ei heller samleie men dette er noe som gjenstår å se. Loggen fra Skype er såpass omfattende og inneholder grove skildringer som gjør at media ikke kan sette det på trykk. At foreldrene måtte forlate salen da deler av loggen skulle gjennomgås er med på å støtte en teori om at det er mer grovt enn griseprat. Dette igjen er spekulasjoner som kan anses å være godt kvalifisert.

7.4.1 Departementet mener det å få noen til å utføre handlinger med seg selv som svarer til seksuell omgang, gjennomgående bør likestilles med det å ha eller skaffe seg seksuell omgang med en annen.

Tatt i betraktning denne setningen i forarbeidene vil Ordføreren være skyldig i overgrep om disse mer grove tekstene inneholder antydninger til selvutfoldelse for jenta. La det ikke være noen tvil om at uansett utfall av denne konkrete saken har ordføreren Rune Øygard vist sitt sanne jeg, et urovekkende bilde av en person som er syk. Det er ikke noen tvil i samfunnet ellers at hvis disse 2 hadde vært ukjente for hverandre og kommunisert på samme måte via Skype ville han blitt ansett som pedofil.

Avslutningsvis er det trist at Rune Øygard våger seg ut på å legge store deler av skylden over på jenta, hvorvidt hun faktisk var den "dominerende" av de 2 har ingen relevans. Gitt at det "hemmelige" innholdet i Skype loggen er som antydet ovenfor vil han etter straffeloven fortsatt være skyldig. Det står nemlig:

§195 Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort eller settes under det lavmål som følger av første ledd annet punktum dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Hun var 13-15 år i det tidsrommet som saken handler om. Han var omtrentlig 50 år. Ikke noen under noen som helst omstendighet kan få denne differansen til å bli omtrent jevnbyrdige i alder. Som nevnt i innledingen: Jenta er en den svake part gitt sin alder, Rune Øygard er profilert, Mette Yvonne Larsen er slu, Statsadvokaten går for rettferdighet, media kan ikke gi full dekning og Ola Nordmann vet for lite. Saken er tragisk og uansett utfall har samfunnet tapt, da vi ikke kunne beskytte denne jenta mot en person som ordføreren. Sjargong eller griseprat satt til side, han er ikke uskyldig selv om strafferetten ikke kan dømme han for seksuell omgang.

Lav arbeidsledighet: Talltull eller tull med tall?

Det sies at Norge går så det griner. Hva som legges i "griner" er tilsidesatt for dagens tankelek, men blir høyst sannsynlig et tema ved en senere anledning. Digresjonen unnagjort, la oss se nærmere på to vesentlige begreper: Arbeidsstyrke og arbeidsledige. Statistisk Sentral Byrå definerer befolkningen som summen av arbeidsstyrke og de utenfor arbeidsstyrken, relativt enkelt og igrunn ganske logisk om ikke annet elementær statistikk. Videre defineres arbeidsstyrke som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Det er viktig ikke å glemme uføre på dette tidspunkt, en viktig brikke som snart får sin plass.

Når medier, politikere, byråkrater og stort sett alle andre hevder at arbeidsledigheten går ned blir det oppgitt i form av prosent. Måten denne prosenten regnes ut er egentlig den samme prosedyren som for alle andre "prosenter", man tar telleren (arbeidsledige) og deler på nevneren (arbeidsstyrken). Det fine med slik måte å fortelle sannheten på (Hvem skulle tro at det var flere sannheter) er at alt faller på hvordan man definerer arbeidsledig og arbeidsstyrke. NAV praktiserer en filosofi om at enten er man sysselsatt, arbeidsledig, på tiltak eller ufør. De som havner på tiltak er i henhold til skatteetaten som arbeidstakere å regne, man betaler skatt på disse pengene og tjener således pensjonspoeng. Uføre er og forblir regnet som utenfor arbeidsstyrken, de betaler skatt men ingen regner med at man går fra uføre til føre selv om noen få klarer det.

Opposisjonen har gjennom de siste 7 årene prøvd seg på noen klager via media om at en relativt stor andel av arbeidsledigheten blir skjult i uføretallene. Undertegnede har ingen medisinsk bakgrunn til å spekulere høylydt i akkurat denne gruppen med tall, men kan heller ikke se bort fra at mange har havnet her som et alternativ til arbeidsavklaring (tiltak) og arbeidsledighet. Gjennom de siste årene har et 10-talls personer (sikkert enda fler) stått frem og klaget på datidens AETAT og nådagens NAV. Politikere og byråkrater kan romstere så mye dem vil med tallene men det er ikke til å komme seg unna det simple faktum at ser man forbi prosenten dannes et nytt bilde.

SSBs tabell 18: Arbeidsledige 15 - 74 år viser at arbeidsledigheten har gått ned 0,3% fra 2.kvartal 2011 til 2.kvartal 2012. Det underliggende faktum er at fra 4. kvartal 2011 til andre kvartal 2012 er hele 7000 personer blitt satt utenfor arbeidslivet innenfor gruppen 15 - 24. Ser man hele befolkningen under ett har 9000 sjeler blitt arbeidsledige. Det er underforstått at vi ikke snakker om studenter, siden disse er per definisjon ikke arbeidsledige, lenge leve det å trikse med tallene. Ikke glem at universitetene har fler studenter enn noen gang tidligere. Tall kan ofte være lett å rote med så her er enda et lite regnestykke: For 1. og 2. kvartal 2012 var ledigheten henholdsvis 86.000 og 89.000 som gir et halvårlig snitt på 87.500. Årsgjennomsnittet for 2011 var 86.000 hvilket vil tilsi at for å ha et reellt 0-oppgjør innenfor arbeidsledighet må neste halvårs snitt ligge på 84.500, hvilket vil tilsi at 4.500 flere går fra ledighet til arbeid i 3.kvartal og holder seg uendret i 4de. Mer realistisk kan vi si 3.000 ned fra 2.kvartal til 3dje, må det 3.000 til ut av ledighet i siste kvartal for å oppnå 0-vekst. Prosent tull er akkurat hva det er, en forenkling som skjuler et uhyggelig bilde og samtidig gjør det enklere for massene å bli lurt.

Nothing important happened today

Ærlig talt så vet jeg ikke hva jeg egentlig hadde forventet i dag. Tidlig opp, på plass på kontoret klokka 05.30. Etter at kaffemaskinen var renset, dataen startet opp og radiomusikken durte svakt i bakgrunnen var det på tide å sjekke morgenens nyheter. Det eneste som var å hente var at det skulle være pressekonferanse en eller annen gang på formiddagen, intet annet har bitt seg fast i hukommelsen. Det erindres i det fjerne at journalister hadde gjort et aldri så lite poeng av den nye hatten til finansministeren.

Noen timer, beregninger, tegninger og samtaler senere var det atter en gang tid for å sjekke nyhetsbildet som burde gitt et dekkende bilde av et Norge i fremmarsj, glansdager, lykke og glede. Men neida, verdensmestere i syting (herunder: VG, Dagbladet, TV2, Aftenposten) hadde alt annet brukbare artikler. Oppfølgerne til artiklene var alle kommentatorene i bunnen av hver artikkel, i god gammel dårlig norsk stil haglet det med dårlig formulerte beskyldninger. (Undertegnede er _IKKE_ verdensmester i grammatikk) Ytringsfrihet, en rettighet men langt fra en plikt, pleier å være en fin ting. Mon tro om noen journalister hadde turt å skrive: Ja, ja, JA! til å si at vi har det bra! etc.

Som relativt nyutdannet fra en eller annen høyere institusjon, i fast jobb, er jeg i likhet med mange andre på jakt etter en inngangsbillett til boligmarkedet. Teorien er såre enkel: 15% av boligens verdi skal betales med egenkapital. Faktumet er i så måte enklere: Du skal ikke låne mer enn du kan betjene. Bekymringsverdig var e-posten var rådgiveren i min bank som slo fast at at jeg kan låne X kr. Videre diskusjon rundt dette beløpet kom det frem at Y (gjeld til lånekassen) var tatt hensyn til, slik at samlet gjeld blir Z = X + Y. Algebra er komplisert for mange, så for å gjøre et enkelt regnestykke enklere så tilsvarer Z et beløp som ligger +- 4.3 ganger inntekten. At jeg som en oppegående, økonomisk "ansvarlig", "bedreviter" skal kunne påta meg en slik byrde er overkommelig (etter mitt eget syn såklart). Kan det samme sies om alle de andre der ute? Hva med dem som synes at 4,3 ganger inntekten er for lite og "maser"/"smisker" seg til eksempelvis 5?

Norge går en usikker fremtid i møte og elendigheten i Europa ser ikke ut til å bli bedre med det første. Renten skal opp en vakker dag, akkurat på dagen når det skjer er like irrelevant som hatten til finansministeren. Hvor mye den skal opp er sekundært i forhold til at den skal opp, på samme måte som at grensehandel er sekundært i forhold til at flertallet i Norge ikke bor rett ved grensa til Svinesund. Det er igrunn litt skremmende at vanlige arbeidstakere ikke er er litt mer redde for sine jobber, økonomi, hus/hjem/bil, familie enn at diverse varer som kjøtt, alkohol, snus blir dyrere. Angivelig skal Marie Antoinette ha sagt: "La dem spise kake". I Bill&Teds Excellent Adeventure ble det sagt at dagens (80-tallets) utgave ville ment "La dem spise fastfood". I dag ville hun kanskje sagt: "La dem tenke".

Om vi velger å glemme resten av verden (Vi kan ikke ordne opp i alt heller?), så gi en varm tanke til de som sliter i samfunnet og er langt på vei låst ute av samfunnet slik vi kjenner det. 63.060 uten arbeid, 167.872 mottar arbeidsavklaringspenger og 310.432 med uførepensjon = 541.364. Alikevel er det hatten til finansministeren som kuppet dagen.

Kampen mot sykefravær: Gode tanker, dårlig gjennomført

Sykefraværet ligger i dag på ca 5.2% jmf. nøkkeltall fra NAV. Det er ikke hensikten med dette innlegget å argumentere hver for eller mot om dette er et høyt tall, bakenforliggende årsaker eller arbeidsmoral. Når bedrifter prøver å gjøre noe med fraværet dukker det opp mange gode forslag, men problemet er at noen misbruker informasjonen.

Slankeprodukter finnes det mange varianter av, hvilket navn de markedsføres under er like mangfoldig som biologien i regnskogen. Felles for dem alle er at de har en "liten" tekst som sier at dette er et tilskudd/supplement, og bør kombineres med trening og/eller fysisk aktivitet. Gitt at noen begynner å trene og tar disse tilskuddene så ville den logiske slutningen å trekke ved vektreduksjon være treningen. Siden man har kombinert disse "stoffene" og trening vil man kunne komme seg unna med at det virker. Gitt at noen skulle klage på produktet får man høre at det er et supplement til trening etc.

Når TINE har gjort diverse endringer i hverdagen for de ansatte blir hele greia misbrukt av Aftenposten, herunder tittelen: "Sekstimers dag gir friskere ansatte". Det at TINE har redusert morgenskiftet til 6 timer og tilrettelagt for trening bør de ha honnør for, produksjonsbedrifter er særlig utsatte for fysisk utmattelse i forbindelse med stillegående arbeid. At produktiviteten har gått opp og sykefraværet ned er en ønsket konsekvens, men hva skyldes det egentlig? Med en fleipete undertone kan man si at flertallet av menneskene i verden er B-mennesker, som lever på mindretallets (A-mennesker) premisser. Det kan vel tenkes at å starte skiftet klokka 06.30 eller 08.00 vil ha like stor betydning som at det første skiftet, ja det er kun snakk om morgenskiftet, har nå 6 timers varighet. For all del, trening er ikke like viktig som 6 timers dag.

Mandal kommune inngikk i et prøveprosjekt som ga de ansatte 365 dagers egenmelding, og ved evalueringen slo rådmannen fast at dette var en suksess. Forskerne som utarbeidet rapporten kom samme uke på banen for å gjøre det klinkende klart at dette ikke var deres påstand. Kommunen hadde i samme omgang som innføring av 365-dagers egenmelding også lagt til rette for trening, bedre sosialt liv på jobb og sosiale aktiviteter på fritiden. Rapporten er ærlig og viser til at det ikke er mulig å trekke noen bastant konklusjon, og i følge Kommunal Rapport gikk sykefraværet opp, og langtids sykdom endret seg fra 60.6 til 62.6. Det er imidlertid liten tvil om at de ansatte har fått det bedre på jobb som følge av endringene i kommunen de siste årene.

Som sagt, å kjempe mot sykefravær er en god sak. Å gjøre jobben så dårlig at ingen kan analysere de positive og negative sidene for å gjøre verden til bedre sted; er talentløst. Godt at det er noen våkne mennesker der ute som ser problematikken og treffer avgjørelser som er basert godt og riktig faktagrunnlag.

Bolig: Strenge låneregler - Hinsides eller logisk?

De siste månedene har det gått jevnt i media om galopperende boligpriser. Som en følge av denne økningen slår finanstilsynets krav om 15% egenkapital inn som en belastning. Debatten om boligpriser har vist at først og fremst er det mange som kan lite om årsak, virkning og sist men ikke minst sunn fornuft.

Først ut er rådgivere, politikere, selverklærte eksperter og andre som kritiserer ordninger. Akkurat mekanismen rundt dette med BSU, markedsandeler osv. er fortsatt litt uklart men DNB som Rema 1000 blir ikke rike på å gi bort noe gratis. Så når ekspertene kritiserer regjeringa for at 150.000 (som er maks på BSU) ikke holder til egenkapital på en leilighet i Oslo blir det noe som skrurrer. Ærlig talt; Har man kapital nok til å spare mer enn 150.000 på BSU så er det noe som heter plasseringskonto og høyrentekonto. Disse 2 alternativene har ikke like god rente, men spar oss for tullpraten da "tapet" ikke er større enn slike mennesker kan bære. Rådgivere har fått for liten opplæring i loven, noe undertegnede har erfart. Finanstilsynet har vært ute opptil flere ganger for å presisere hva det egentlig går i. Alt lån er lån, tilleggs sikkerhet er ikke nok. Ærlig talt, betjening av lånet er fortsatt fritt vilt, enn så lenge du kan hoste opp 15% egenkapital. Når sjefen for husbanken først lot seg lure til å si at de over med over 400.000 i inntekt ikke var per definisjon vanskeligstilte så har denne delen av befolkningen blitt "låst ute". I regelverket for startlån er det ingen slik grense. Husbanken og kommunene har faktisk lånt ut så mye at ekstra bevillinger må til.

Utgangspunktet for de nye reglene anno 1. desember 2011 var å bremse aktiviteten i boligmarkedet, lånegraden har steget over all forventning og fortsetter trolig med litt senket tempo (senket / økt). Det underliggende problemet er likevel ikke slik vi får antydet fra media, egenkapital er bare en dråpe. Å betjene lånet er det ingen faste retningslinjer på, det er opp til hver enkelt bank å "vurdere" kundene. Det sies at man har en kjerneregel på 3.5 ganger inntekten, men i sist møte med banken gjorde de et klart nummer av at dette var noe som kunne tilpasses. Usikre inntekter er ikke sikre, gitt at bonus ett år ikke nødvendigvis blir noe av året etterpå. Overtid kommer og går, det er de færreste i arbeidslivet som har mulighet å jobbe som mye som de vil. Skulle "krakket" en dag komme vil overtid være første mann/kvinne ut døra. Å leie ut egen bolig, altså deler av den, er også ifølge bankene beregnet som inntekt. Gitt egenkapital kan lånemengden klassifiseres i 3 grupper:
1) Grønn: Alt ok, du låner under det som er greit.
2) Oransje: Dette ser dårlig ut, banken råder deg til å tenke deg om men vil alikevel si ja. Går det galt her, er det ditt ansvar.
3) Rød: Går det galt i fremtiden så kan banken bli ansvarlig, så her sier de nei

Siden renten er spådd rekordlav i mange år fremover er det en gyldig tanke å tenke at bankene ligger litt vel mye gruppe nummer 2. Et rentehopp på 5% er usannsynlig og vektlegges heller ikke. Gitt overtid, utleie, bonuser m.m. går alt greit. Og, i de fleste tilfeller er det trolig ikke det store problemet. Derimot, uten å ha lest en eneste artikkel på det (Hva er det media venter på?), så benytter noen seg av avdragsfrihet. En kan undres om hvorfor det tilbys 10 års avdragsfrihet. Med dagens renter, sikre "retningslinjer" og godt marked så er det bekymringsverdig at såpass mange unge som eier sin egen bolig har skjør økonomi.

Tenk at man kjøper en bolig til 2.000.000 og må selge den med et tap på 10%, noe som ikke er utenkelig den dagen nedturen kommer. Har man benyttet seg av avdragsfrihet så skal banken ha tilbake hele sitt lånebeløp på 1.700.000. Så, 1.8 - 1.7 gir 0.1 eller 100.000 i resterende egenkapital. Så langt så bra/dårlig. Det er ved det neste steget de fleste faller av logikken. Du spyttet inn egenkapital på 300.000 og endte opp med 100.000, et tap på 66% selv om nedgangen bare var 10%. Nå er dette riktignok en krisemaksimering, men at folk er villige til å låne over evne når de har problemer med å se en dypere sammenheng er skremmende. Og lurer du på om det finnes slike der ute? Svaret er et soleklart ja!

Hva om media, eksperter, rådgivere, foreldre og samfunnet forøvrig kunne stå sammen om et veldig enkelt konsept: Om du ikke kjøper idag, betyr ikke det automatisk at du ikke får kjøpt til neste år. Og sist men ikke minst, unge i begynnelsen av 20åra som klager over stramt boligmarked har ingen grunn til å syte!

Pirater på nett og medier uten innsikt

Det siste noen her i verden burde gjøre er å synes synd på film og/eller musikkbransjen. Artister som gjør klager, er i stor grad (uten å ha vitenskaplige dokumentasjon) de som har et snevert publikum fra før av. At tildels ukjente artister signerer et slags opprop mot piratkopiering gjør ikke saken mer troverdig. Nå skal det sies at fler kjente artister også har signert dette oppropet. Uten å henge ut enkeltmennesker bør folket være oppmerksomme på at flere av disse folka tjener godt med penger.

Mekanismen som blir overskygget av sympati for aktører innen musikkbransjen er enkel: Er man ikke populær så selger man heller ikke. Det er det samme for kunstnere, skuespillere, og til og med jobbsøkere. Nå er imidlertid arbeidstakere beskyttet mot usaklig oppsigelse (burde være en endring her også).

Når tv2 melder om at Japan innfører trolig verdens strengeste straff for pirater så rimer hele artikkelen som en dårlig episode av hotell cæsar. At folk uten økonomiske midler til å kjøpe benytter seg av muligheten til å laste ned, vil ikke bli et tap for "produsentene" da disse ikke kunne kjøpt det uansett. At de resterende %ene av samfunnet med økonomiske midler (det gjelder faktisk ganske mange mennesker) som benytter nedlastning for å spare penger gjør en kriminell handling, og det går faktisk utover "produsentene".

Den siste gruppen, de store idiotene, er folk som står bak eksempelvis megaupload, the pirate bay, limewire, napster osv. Mennesker som tjener penger på at andre sparer penger vil per definisjon ta profitt på andres åndsverk og er forkastelig. Å be om donasjon for å dekke driftsutgiftene burde aksepteres, men ingen har stoppet donasjonsordningen fordi det har kommet inn nok penger. Det finnes begrensinger for hva drift kan koste, snodig at ingen har opplyst om dette i samme sleng som de ber om penger.

Tilbake til loven i japan så er maksstraffen 2 år for nedlastning, 10 år for deling. Japan som et sivilisert land lager lover og regler etter samme prinsipper som vestlige land, med øvre grenser. For noen år siden ble det publisert en artikkel som viste at gjennomsnitts straffen for mord i norge var 11 år. Media har en jobb å gjøre hva ærlig angår, krisemaksimering har ingen hensikt.